Er naturlig fødsel et gufs fra fortiden?

Det er på høy tid at kvinner og nyfødte får den prioriteten de fortjener i helsebudsjettene, skriver debattantene.

Oslo universitetssykehus vil legge ned ABC-enheten. De burde heller ha utvidet den.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
  • Se navn på debattantene nederst i artikkelen.

I Aftenposten skisseres planene for fødetilbudet i Nye Oslo universitetssykehus (OUS). ABC, enheten for naturlig fødsel, videreføres ikke.

Man kan få inntrykk av at differensiert fødselsomsorg er gammeldags – en nisse på lasset.

Sigrid Rannem, programleder for Nye Aker, hevder at det ikke er areal, men faglighet som er årsaken til at ABC forsvinner.

Det overrasker fagfolk i fødeavdelingens medvirkningsgruppe, som hele tiden har påpekt at fødeavdelingen bygges for liten. Til sammenligning er den nye fødeavdelingen i Bergen dobbelt så stor.

Når arealet ikke tillater differensiert tilbud, må det planlegges for risikofødslene. Det betyr ikke at det er faglige grunner for å legge ned ABC. Forskning viser at lavrisikoenheter er det beste for friske kvinner med normal fødsel.

Nye OUS burde altså planlagt en lavrisikoenhet med større kapasitet enn dagens ABC.

Reduserer stress

Trine Braaten, Kvinneklinikkens kontakt mot Nye OUS, mener naturlig fødsel fint kan skje på et fleksibelt rom. Hun sier til Aftenposten at det er et paradoks at kvinner vil ha det hjemmekoselig.

Men fødsel er en finkalibrert prosess. Stresshormoner kan forsinke fødselen. Skjermede, «hjemmekoselige» omgivelser og én-til-én-jordmor er vist å redusere stress og bidrar til mindre intervensjoner.

Forskning viser at lavrisikofødsler i vanlig fødeavdeling har flere unødvendige tiltak enn på en fysisk adskilt lavrisikoenhet. For å oppnå de beste resultatene for alle fødende er det behov for enheter og jordmødre med forskjellig spesialkompetanse.

Skjermede lavrisikoenheter i nærheten av vanlige fødeavdelinger, som ABC og deres søstertilbud i blant annet Bergen, Trondheim og Stavanger, er i tråd med moderne forskning og et tilbud kvinner ønsker seg.

I strid med WHO

Programleder for Nye OUS sier at man enten må bruke flere skattepenger eller tenke annerledes. Rammene strekker ikke til for å bygge en moderne, kunnskapsbasert fødeavdeling.

Spørsmålet er hva skattebetalerne er villige til å gi avkall på for å senke kostnadene. Naturlig fødsel er ikke gammeldags, men noe vi bør tilstrebe i størst mulig grad for alle fødsler.

Ifølge stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» (2008–2009) skal omsorgen for gravide og fødende være differensiert og kontinuerlig.

I Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen» heter det: «En helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg skal være i tråd med Verdens helseorganisasjon (WHO) sine verdier og prinsipper.»

Det innebærer blant annet at omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være «demedikalisert og basert på hensiktsmessig og nødvendig teknologi».

Økonomi og areal, ikke faglighet

Når Nye OUS velger å gå for innskrenking og strømlinjeforming, er det stikk i strid med disse prinsippene.

Å hevde at det har med faglighet å gjøre, er i beste fall en misforståelse. Det krever knallharde prioriteringer å bygge sykehus, men det må kunne forventes at de ansvarlige er ærlige om at prioriteringen dreier seg om areal og økonomi, ikke faglighet.

Fødsels- og barselomsorg har en lang historie langt nede på helsevesenets rangstige, som Barselopprøret understreker.

Det er på høy tid at kvinner og nyfødte får den prioriteten de fortjener i helsebudsjettene.


Johanne Kolvik Iversen, overlege, Fødeavdelingen Ullevål sykehus, stipendiat UiO

Thorbjørn Brook Steen, overlege, Fødeavdelingen Ullevål sykehus

Camilla Smith, overlege, Fødeavdelingen Ullevål sykehus

Patji Alnæs-Katjavivi, overlege, Fødeavdelingen Ullevål sykehus

Tiril Tingleff, overlege, Fødeavdelingen Ullevål sykehus, stipendiat UiO