Hemmelighold, handlingsrom og EØS

  • Christoffer Conrad Eriksen
  • Ingunn Ikdahl
Aftenposten publiserte 10. november den kontroversielle rapporten som er delvis sladdet.

Vi har ikke vært kritiske til staten. Vi har vært kritiske til regjeringens opprydning.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I kommentaren «Landet som trivdes i gråsonen» skriver Aftenpostens Andreas Slettholm om trygdeskandalen og en rapport fra 2014.

Slettholm mener at rapporten skulle være et «endelig bevis i trygdeskandalen». Han viser til at jusprofessorene ved Universitetet i Oslo, «som har vært statskritiske hele veien i denne saken», sier at rapporten er «krystallklar».

Men i motsetning til det Slettholm skriver, har vi ikke vært kritiske til staten. Vi har vært kritiske til regjeringens opprydning.

Vi har for øvrig bistått statens ulike organer når vi er blitt bedt om det, enten det er regjering, departementer eller direktorater som spør.

Trygdeskandalen i nytt lys

Vi har heller ikke sagt at 2014-rapporten var et «endelig bevis». Derimot har vi karakterisert rapportens konklusjoner som «krystallklare», og vi mener at den setter trygdeskandalen i et nytt lys. Her er belegg:

Den nye 2014-rapporten viser at det i departementskontorene, med bistand fra Regjeringsadvokaten, ble utarbeidet grundige juridiske analyser. Disse viste hvorfor det var i strid med EØS-reglene å frata noen rett til trygdeytelser kun fordi de oppholdt seg utenfor Norge.

Det er også nytt at analysene var forankret i EUs trygdeforordning, artikkel 7.

Rapporten sier i realiteten at artikkel 7, som gir rett å ta med ytelser når man flytter bosted, også gir rett til å ta med ytelser når man oppholder seg i et annet EØS-land. I motsetning til det Slettholm gir inntrykk av, gjelder denne analysen uavhengig av personen det dreier seg om, er bosatt i Polen eller Norge.

At man fra regjerings- og departementskontorene så slik på artikkel 7, ville ha vært en nyhet dersom det var blitt kjent i 2014. Det ble i stedet en godt bevart hemmelighet, også for andre myndigheter utenfor departementskontorene, som Nav, Trygderetten, påtalemyndigheten, domstolene og Stortinget.

Setningen som kan så tvil

Rapporten gir krystallklart uttrykk for at oppholdskrav er uforenelige med EØS-retten, både generelt (se rapportens s. 17 og 35) og spesifikt, for enkeltytelser (s. 81, s. 84 og s. 87).

Én setning kan se ut til å så tvil: «Arbeidsgruppen antar at EØS-retten gir statene relativt stor frihet til å fastsette slike begrensninger i retten til å motta en trygdeytelse ved fravær fra landet, forutsatt at reguleringen utformes på en ikke-diskriminerende måte.»

Slettholm leser dette som at staten kan fastsette oppholdskrav. Det ville i så fall innebære at rapporten her presset handlingsrommet langt i lys av hva som ellers fremgår av dens vurderinger – og lenger enn det viste seg å være grunnlag for.

Det ville også stemme dårlig med forsikringer om at feilpraktiseringen av reglene om oppholdskrav ikke handlet om å presse handlingsrommet lenger enn det var grunnlag for.

Om uttrykket «ikke-diskriminerende»

Vi mener Slettholm overser eller misforstår uttrykket «ikke-diskriminerende».

Dette forstår vi som en henvisning til at det kan stilles vilkår som kan være vanskelig å oppfylle mens man er utenlands. Det kan for eksempel være forbud mot ferie og innskjerping av aktivitetskrav. Men dersom reguleringen sier at du ikke kan forlate landet – du kan dra på ferie fra Halden til Finnmark, men ikke fra Halden til Strømstad – vil reguleringen være (indirekte) diskriminerende.

Vår konklusjon er at den siterte setningen skal forstås slik: At staten har stor frihet til å fastsette vilkår som i praksis begrenser retten til å motta en trygdeytelse utenfor Norge – dersom vilkårene begrenser retten tilsvarende mens man oppholder seg i Norge. Kun da er reguleringen «ikke-diskriminerende».

Da understreker det avsnittet Slettholm siterte, også hvorfor vi anser rapportens konklusjoner som «krystallklare», og hvorfor den setter trygdeskandalen i et nytt lys.

Debattinnlegget ble først publisert under tittelen «Nav-rapporten: Hemmelighold, handlingsrom og EØS». «Nav-rapporten» ble tatt ut 15. oktober klokken 22.16 for å unngå misforståelser rundt hvem som laget 2014-rapporten som ble hemmeligholdt. Innlegget har nå forfatternes originaltittel.