Jeg har lest hundrevis av fødebrev. Aldri har jeg sett noe om jordmors utseende.

  • Tilde Broch Østborg
De aller fleste fødebrev gir oss sentral informasjon om kvinnen vi skal behandle, understreker overlege Tilde Broch Østborg.

Aftenbladets artikkel om fødebrev er misvisende. Unntakene bør ikke fremstilles som vanlige.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Debattinnlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad. Det er et svar på en artikkel i samme avis. Artikkelen er også publisert i Aftenposten.

«De siste årene har disse brevene endret karakter. Kravene til jordmødrene er blitt større og større og mer og mer detaljerte. Ønskene har også nå form av en slags bestilling. Disse går ikke så mye på at jordmor er støttende eller dyktig, men at hun skal være blid og hyggelig, og ikke minst: Hvordan hun ser ut.» Dette står skrevet i en artikkel i Stavanger Aftenblad publisert 25. september.

Nøkterne fødebrev

Som overlege på Kvinneklinikken ved Stavanger universitetssykehus (SUS) har jeg lest hundrevis av fødebrev de siste 12 årene og aldri sett noe om jordmors alder, hår eller utseende.

Er det tidvis urealistiske forventninger til hvordan fødselen skal bli? Jo, det forekommer.

Har jeg selv tenkt «o hildrande du!» når en fødsel som ender i katastrofesnitt, var planlagt uten medikamentell smertelindring, i dempet belysning og vann? Absolutt.

De fleste fødebrev er imidlertid nøkterne skriv basert på standardskrivet til SUS, som heter «Tanker om fødsel».

Det inneholder spørsmål som: Dersom du har født tidligere, hvordan opplevde du fødselen? Har du tidligere opplevelser i livet som du tenker det er viktig at personalet kjenner til, for å kunne hjelpe deg på en god måte? Hvilke tanker har du rundt oppfølging og hjelp med amming og stell av barnet?

Helsepersonell sukker, okker seg eller himler med øynene over et viktig arbeidsdokument som skal gi oss informasjon om kvinnen vi skal behandle

Klare og sentrale problemstillinger, som vi i realiteten trenger informasjon om fra alle kvinner som skal føde, for å ivareta dem på best mulig måte.

Det jeg derimot har sett flere ganger, er at helsepersonell sukker, okker seg eller himler med øynene over et viktig arbeidsdokument som skal gi oss informasjon om kvinnen vi skal behandle. Særlig hvis ønskene hennes ikke er helt på linje med våre, slett ikke alltid evidensbaserte, anbefalinger.

Overraskende vinkling

Diskriminerende ønsker er selvfølgelig helt uakseptabelt. Men jeg kjenner jeg blir overrasket over vinklingen i denne saken. Det tilhører sjeldenhetene.

De aller fleste fødebrev gir oss sentral informasjon om kvinnen vi skal behandle.

Hun har en lovfestet rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsformer, og tilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med henne.

Når hun er i fødsel, har hun ofte begrenset mulighet til å gi verbalt uttrykk for sine behov og preferanser, og dermed er fødebrevet hennes talerør.

Det siste vi bør gjøre, er å skremme kvinner fra å skrive fødebrev på bakgrunn av sjeldent forekommende diskriminerende innhold. Det er å underminere retten til medvirkning og selvbestemmelse.