Høyesteretts Fosen-dom må ikke gjenåpnes

Det ville være et feilspor.

Advokat Oddmund Enoksen skriver i Aftenposten 9. mars at Høyesteretts Fosen-dom må gjenåpnes fordi et sentralt sakkyndig vitne i saken er blitt siktet for grovt bedrageri.

Dette er ikke god jus, og gjenåpning av høyesterettssaken er ikke en fornuftig løsning nå.

Først jusen:

Lovens vilkår for gjenåpning er ikke oppfylt. Gjenåpning krever at det er kommet nye fakta som «tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen».

Høyesterett og lagmannsretten bygget på forklaringer fra ti sakkyndige vitner, en rekke forskningsrapporter og annen dokumentasjon. Selv om forklaringen fra den bedragerisiktede var viktig, er tvil om hans troverdighet ikke nok til å gjøre det «høyst sannsynlig» at Høyesteretts dom ville blitt en annen.

Så fornuften:

Høyesterett har nektet å fremme en sak om erstatning for vindkraftutbygging fordi utbyggingen – uten tilfredsstillende avbøtende tiltak – krenker reineiernes urfolksrettigheter. Dette har skapt bred samfunnsdebatt, og regjeringen har beklaget brudd på menneskerettighetene. Saken kan ikke nå løses ved at Høyesterett gjenåpner og avsier ny dom med motsatt konklusjon.

Hva nå?

Det er uenighet om hva dommen betyr for lovligheten av vindkraftverkene. Noen mener dommen betyr at staten bryter menneskerettighetene for hver dag som går uten at de rives. Vi mener det er feil.

Dommen avgjør ikke hva som skal skje med vindkraftverkene. Høyesterett har skrevet at når et skjønn nektes fremmet, skal «saken sendes tilbake til ny forvaltningsmessig behandling» (avsnitt 69). Dette er fornuftig. Vi trenger en prosess som skaper trygghet for at Norge ikke bryter menneskerettighetene.

Departementet har varslet omgjøring av vedtakene. Det jobber nå sammen med reindriftsinteressene og andre berørte med å innhente et oppdatert og best mulig kunnskapsgrunnlag. Dette er nødvendig for å vurdere hvilke avbøtende tiltak som kan være aktuelle.

Problemstillingen bør være: Hvordan kan man bringe inngrepet under terskelen for krenkelse av urfolksrettigheter, samtidig som Norge beholder mest mulig av de 2 TWh ren energi som Storheia og Roan vindkraftverk leverer hvert år?

Riving ikke nødvendig

Selv om en enstemmig Høyesterett mente at konsesjonsvedtakene er en krenkelse, må ikke 151 vindturbiner rives for å bringe inngrepet under terskelen for krenkelse.

Vi minner om at konsesjonsmyndigheten i to runder mente at vindkraftverkene ikke var en krenkelse, og at både tingretten og lagmannsretten kom til samme konklusjon. Høyesterett åpner helt eksplisitt for at avbøtende tiltak kan føre til at utbyggingen ikke krenker urfolksrettighetene. Dette må bety at det inngrepet i urfolksrettigheter som vindkraftverkene utgjør i dag, ikke er langt over terskelen.

Det er betydelig faglig uenighet mellom ulike forskere og fagmiljøer om vindkraftverks påvirkning på reindrift. Kunnskapsgrunnlaget utvikles etter hvert som vi får mer erfaring.

Vil dyrene helt eller delvis unnvike vindkraftområdene? Hvor langt strekker unnvikelsessonen seg? Kan det skje en tilvenning over tid? Hvilken betydning har det om man stopper noen av turbinene og lar være å brøyte anleggsveiene i de begrensede og sjeldne periodene senvinterbeitet på Storheia trengs?

Et fornuftig spor

Vi vet ikke hvor store endringer som må gjøres, men avbøtende tiltak er nøkkelen. Høyesterett har sagt at vindkraftutbyggingen – uten tilfredsstillende avbøtende tiltak – har en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet til å dyrke sin kultur og derfor krenker urfolksrettighetene.

Høyesterett har også sagt at det ikke er domstolene som skal finne på avbøtende tiltak. Slike tiltak må komme gjennom forvaltningsprosessen og bygge på grundige utredninger og et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Hvis bedragerisaken gir grunn til å legge mindre vekt på siktedes rapporter, kan departementet ta høyde for det i sin vurdering. Derfor er saken nå i et fornuftig spor, og derfor er det lite å hente på å snakke om gjenåpning av høyesterettsdommen.

Innleggsforfatterne bistår generelt utbyggere av fornybar energi, men har ikke vært involvert for noen av partene i Fosen-saken.