Mange flere unge sliter med helseplager i dag enn tidlig på 2000-tallet
Å hevde at økningen i helseplager utelukkende handler om endrede holdninger og språkbruk, er useriøst.
Signaturene listes opp nederst i innlegget.
Professor emeritus Arne Holte hevder i Aftenposten 24. oktober at unge aldri har hatt det så bra, og at økning i selvrapporterte psykiske problemer hovedsakelig er et resultat av mer åpenhet og endret språkbruk.
Mye forskning tyder på at dette ikke stemmer. Begreper som «angst» og «depresjon» er blitt en del av dagligtalen, men det er ikke disse begrepene Ungdata og Ung-HUNT benytter i spørreskjemaene. Det stilles spørsmål om engstelse, anspenthet, bekymringer, tristhet og håpløshet.
Det finnes ingen dokumentasjon på at fortolkning av spørsmålene har endret seg. Kvalitative studier viser at ungdom ikke misoppfatter spørsmålene eller overdriver i måten de svarer på.
Massiv økning av henvisninger
Samfunnet er i drastisk endring, spesielt etter 2010 da sosiale medier ble introdusert. Unges helseproblemer som alkoholrus, fyllekjøring, tenåringsgraviditet og røyking er nå erstattet med økende angst- og depresjonssymptomer, men også hodepine, nakke- og skuldersmerter knyttet til stress, press og usikre fremtidsutsikter. Trendene er godt dokumentert i Norge og flere land.
Ung-HUNT bruker spørsmål som fanger opp andelen med moderate og alvorlige symptomer på angst og depresjon (SCL-5). Grenseverdien fanger opp en større andel enn de som trenger behandling. Hver femte jente og hver tiende gutt skåret over grenseverdien i 1995–1997, mens nesten halvparten av jentene skåret over i 2017–2019. Dette må tas på alvor og ikke bagatelliseres.
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) har hatt en massiv økning av henvisninger. Dette er ikke en økning av feilhenvisninger eller gråsonetilfeller, slik Holtes argumentasjon forutsetter. Tvert imot, det er barn og ungdom med store funksjonsproblemer og funksjonstap som henvises. Påstanden om at kapasiteten til å avdekke psykiske plager er økt i kommunene, er udokumentert.
Vi kjenner ikke til hvilke konsekvenser økningen vi ser i psykiske plager, vil få. Men det vi vet, er at mange flere unge sliter med helseplager og redusert livskvalitet i dag enn tidlig på 2000 tallet.
HUNT-data viser også at andelen unge kvinner (20-29 år) som rapporter dårlig livskvalitet, har økt fra 15 til 23 prosent de siste 10–12 årene. Selvskading har økt fra 4 til 16 prosent blant ungdom fra 2002 til 2018.
Useriøs påstand
Kan vi dermed si at våre barn og unge blir sykere og sykere? Vi har lykkes med mange tiltak. Det er en nedgang i rusproblemer og mindre sannsynlighet for ufrivillig graviditet og for alvorlige skader ved ulykke.
Samtidig rapporterer ungdommen om økt press, stress, ensomhet, utenforskap og dårligere mental helse. Å hevde at økningen i helseplager utelukkende handler om endrede holdninger og språkbruk, er useriøst. Årsakene bak økningen er fortsatt usikre.
Vi er enige med Holte i at veien til sunnhet og reduksjon av psykiske plager må gå via kunnskapsbaserte helsefremmende og forebyggende tiltak. For man kan ikke behandle seg ut av samfunnsskapte helseproblemer. Uten å erkjenne ungdommenes psykiske helseforverring og avdekke bakenforliggende årsaker blir lite gjort.
Innlegget signeres av følgende forskere ved NTNU:
Kirsti Kvaløy, professor, HUNT forskningssenter
Vegar Rangul, førsteamanuensis, HUNT forskningssenter
Erik R Sund, forsker, HUNT forskningssenter
Jo Magne Ingul, førsteamanuensis, RKBU Midt-Norge
Steinar Krokstad, professor, HUNT forskningssenter