Soningsforholdene for kvinner må bedres. Men ikke still svake grupper opp mot hverandre, justisminister!
Det er ingen vei utenom. God kriminalomsorg koster.
Kriminalomsorgen har over år meldt om dårlige forhold for kvinnelige innsatte. Det mangler heller ikke på offentlige rapporter som beskriver det samme.
Kvinnelige innsatte er sykere enn mannlige innsatte, og de er overrepresentert når det gjelder bruk av tvangsmidler. Til tross for dette har pent lite skjedd. Tvert imot har kriminalomsorgen fått reduserte budsjetter.
Kriminalomsorgen må i 2023 spare 170–200 millioner. Det er iverksatt en rekke sparetiltak som får konsekvenser for innholdet i straffegjennomføringen, ansattes arbeidssituasjon og tilbudet til innsatte.
Tiltak uten tilskudd
Nylig gjennomførte Sivilombudet et besøk ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Forholdene i fengselet ble beskrevet som «kritiske og livstruende».
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) kom raskt på banen og besluttet at det skulle iverksettes en rekke strakstiltak for å bedre forholdene for kvinnene.
Det justisministeren ikke skriver noe om i sin pressemelding, er at Kriminalomsorgen ikke blir tilført én krone for å iverksette disse tiltakene.
Dette må etaten selv finne penger til – innenfor et allerede krevende budsjett. Det vil gå ut over andre fengsler som allerede har egne store egne utfordringer å håndtere, som vold og trusler mot ansatte, gjengproblematikk og bruk av isolasjon.
Svake grupper opp mot hverandre
Mehl uttaler til VG at tiltakene «kan få konsekvenser for soningsforholdene for menn, men det må vi akseptere når situasjonen er så alvorlig».
Nei, justisminister, det må vi ikke akseptere. Det finnes et annet alternativ. Nemlig at regjeringen finansierer det som det faktisk koster å gi kvinnelige innsatte et fullverdig, likeverdig og godt tilbud.
Det må gjøres noe med soningsforholdene for kvinnene. Men det er helt uholdbart å stille svake grupper opp mot hverandre i kampen om ressurser.
Det er ingen vei utenom. God kriminalomsorg koster. Dette er en investering samfunnet bør være villig til å ta, både av hensyn til innbyggernes trygghet, men også for å sikre en human menneskebehandling. Og det vi trenger, er flere mennesker på jobb og ressurser til å gi de sykeste innsatte bedre oppfølging.
Handling foran ord, justisminister
Mannlige innsatte fikk i 2019 en Nasjonal forsterket fellesskapsavdeling. Avdelingen skal bidra til å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Avdelingen er godt bemannet og har ansatte med både helsefaglig og fengselsfaglig kompetanse.
Kvinnene har åpenbart behov for det samme.
En slik avdeling vil gi de sykeste, mest sårbare kvinnelige innsatte en bedre individuell oppfølging, samtidig som de andre kvinnene kan bli skjermet fra lidelse og støy og får ro til å jobbe med sin egen situasjon.
Skal kvinner få likeverdige forhold, er svaret enkelt: Gi penger til å etablere en forsterket avdeling for kvinner, og øk ressursene til kvinnefengslene – uten å ta fra dem som allerede har lite fra før. Dét er å vise handlekraft.
