Debatt

Oslo katolske bispedømme har en uavklart politisak hengende over seg. Ventetiden er en straff i seg selv | Lisa Wade

  • Oslo Katolske Bispedømme
  • Administrativ Leder
  • Lisa Wade

Lisa Wade har ledet den administrative delen av bispedømmet i et snaut år, og sier selv hun ble ansatt for å rydde opp. Det har skapt støy. Foto: Pedersen, Terje

En siktelse er som å være i et vakuum, vi kan ingenting gjøre og må bare vente.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenpostens dekning avarbeidsmiljøet i Oslo katolske bispedømme har det vært lagt lite vekt på den situasjonen bispedømmet er i og som preger vår arbeidshverdag.

Bispedømmet har en uavklart politisak hengende over seg og må leve med at det verserer ulike oppfatninger om ansvar og skyld. Siktelsene innebærer at det er begrenset hva vi kan si offentlig inntil politiet har konkludert. Derfor hersker det en del forvirring om kjernen i saken: ulik tolkning av norsk lov.

Lisa Wade Foto: PRIVAT

I tillegg har vi i 2015 hatt betydelig medieeksponering og tre ulike tilsynssaker å håndtere. Den mest omfattende gjelder medlemsregistersaken og et stort tilbakebetalingskrav.Intet arbeidsmiljø forblir upåvirket av slike prøvelser, heller ikke vårt.

Blant Oslo katolske bispedømmes ansatte er det to siktede, flere som er eller regner seg som varslere, en som har levert inn anmeldelse til politiet, mange som støtter ledelsen, noen som mener vi bare burde ta vår hatt og gå, andre som vil snakke mye om at de ble urettferdig behandlet for fire år siden, og en stor majoritet som bare har lyst til å gjøre jobben sin i fred.

Det er et broket landskap å utøve ledelse i. Derfor bestemte vi oss rett etter siktelsen for en rekke overordnede prinsipper:

Siktede er uskyldige inntil de eventuelt blir dømt. Medarbeidere som ønsker det, skal få anledning til å velge bort å arbeide med medlemsregistersaken.

Alle medarbeidere skal behandles med respekt og omsorg. Medarbeidere som ønsker permisjon, skal få innvilget dette. Psykologhjelp skal tilbys til de som ønsker det. Vi skal praktisere en vennlig og profesjonell omgangstone. Grenseoverskridende adferd og språkbruk skal ikke aksepteres.

Disse prinsippene har vi praktisert. Kanskje har vi ikke alltid lykkes. Det må vi bare prøve å lære av for å bli bedre. Men vi avviser udokumenterte påstander om at medarbeidere er trakassert på grunn av sine meninger.

  • En rekke kilder forteller at «illojale» ansatte utsettes for represalier.Påstanden er at kirkeledelsen misliker kritiske røster i egne rekker
    Selv om arbeidsmiljøet er i bedring, henger den uavklarte medlemsregistersaken over oss og er en konstant kilde til uro. Derfor går vi hver dag på jobb og håper å høre fra påtalemyndigheten. En siktelse er som å være i et vakuum, vi kan ingenting gjøre og må bare vente. Ventetiden er en straff i seg selv.

Vi håper på snarlige konklusjoner fra departement og påtalemyndighet slik at vi igjen skal kunne konsentrere oss fullt og helt om det vi er til for: å drive kirke for 135.000 medlemmer fra 170 nasjoner.

Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Ingrid Rosendorf Joys om saken:

Les også

Det er lojalt å si ifra

Mer om arbeidsforholdene:

Les også

  1. - Har arbeidet hardt med interne utfordringer

Les mer om

  1. Debatt
  2. Varsling