Mediedekningen av islam og muslimer er mer nyansert enn mange tror | Kristina Nilsen og Ane Kathrine Strand
Pressens dekning kritiseres ofte, men vi finner et nyansert mediebilde.
Islam og muslimer er et av de mest omtalte temaene i norske redaksjonelle medier, viser en medieanalyse utarbeidet av Retriever på oppdrag fra Fritt Ord.
Pressens dekning kritiseres ofte, men Retriever finner et nyansert mediebilde med mange ulike stemmer og perspektiver.
I 2016 ble islam og muslimer omtalt i 55.000 medieoppslag. Det er mer omtale enn oljeprisen, Brexit og boligmarkedet fikk tilsammen.
Omtalen er altså massiv, og måten mediene benytter all spalteplassen, er dermed av stor betydning for det etterlatte inntrykket av muslimer og islam.
Et hovedfunn: Konsekvent begrepsbruk
Retrievers medieanalyse bygger på dataanalyse av de store tendensene i all omtalen av islam og muslimer og deretter en kvalitativ analyse av 1000 av oppslagene.
60 prosent av medieomtalen i 2016 var utenriksdekning, og terror, fremmedkrigere og radikal islam står svært sentralt i denne omtalen.
Et hovedfunn er at pressen utøver en konsekvent begrepsbruk og sjelden setter likhetstegn mellom muslimer og terror. I omtalen av disse temaene brukes nesten konsekvent begrepene islamist og islamistisk terror.
At mediedekningen uansett vil påvirke enkeltes assosiasjoner til islam og muslimer er opplagt, og denne koblingen ser vi i leserinnlegg og kronikker.
Det kan likevel ikke argumenteres for at pressen bidrar til å forsterke en slik sammenblanding, da er det i så fall mengden omtale som må debatteres.
Mange ulike syn presenteres
Omtalen av islam i Norge er preget av en intern debatt mellom muslimer i Norge om hva det vil si å være muslim og hvorvidt det er rom for en mer liberal tilnærming (den såkalte islam-debatten).
Debatten fikk en god del spalteplass og sendetid i 2016, og vår analyse viser at muslimske kvinner har en like tydelig stemme som menn i denne diskusjonen.
Islamkritikk skal forsvares – men ikke muslimhat | Nancy Herz
Videre finner vi at andelen kvinnelige muslimske kilder er på nivå med den generelle kjønnsfordelingen i norske medier (tall fra 2015 viser at én av fire kilder er kvinner).
Mens de mannlige muslimske debattantene representerer et bredt spekter av holdninger, fra svært konservative til liberale, er imidlertid verdikonservative muslimske kvinner nærmest fraværende i debatten.
Til tross for dette kan man si at mange ulike syn på egen religion presenteres. Heller enn å gi uttrykk for en ensartet fremstilling av muslimer i Norge, illustrerer islam-debatten at det ikke er én muslimsk identitet eller retning som gjelder for alle.
Her tilspisses språket
Mye av den islamkritiske omtalen kommer i form av leserinnlegg.
65 prosent av medieoppslagene med islamkritikk som mest fremtredende tema, er meningsbærende stoff (altså leserinnlegg, kronikker eller kommentarstoff).
Videre er leserinnleggene som målbærer islamkritikk, langt oftere skrevet av menn enn kvinner. Samtidig er det også omfattende eksempler på oppslag med kritikk av islamkritikken, både fra samfunnsdebattanter med ikke-muslimsk og muslimsk bakgrunn.
Det er i dette hjørnet av islamdebatten at vi finner det mest tilspissede språket – det er krast og preget av ulike verdensbilder.
Nora Mehsen: – Kjeften min kommer til å fortsette å gå
For å belyse dette kan vi gjøre en visitt til forsker Anja Sletteland, som beskriver dette som «politisk anomi» i siste utgave av Samtiden. «Vi klarer ikke engang å bli enige om hva vi er uenige om, eller hvordan uenigheten kan håndteres», skriver hun.
Skildringen stemmer med funnene i Retrievers medieanalyse.
Ofte ender diskusjonen med at debattanter fra flere hold utfordrer rommet for legitime ytringer, og begrepet islamkritikk blir da gjenstand for diskusjon i seg selv – for hvor går grensen mellom kritikk og hets?
Felles offentlighet under press
Den massive omtalen av islam og muslimer totalt sett og den høye andelen debattstoff avspeiler at islam er høyt på dagsordenen.
At det er mulig å peke på flere «hovedspor» i debatten understreker at norske medier fortsatt har en samlende funksjon ved å skape en offentlig agenda og tjene som felles debattarena.
Vi lever i et samfunn der en felles offentlighet gjør det mulig å føre en samtale om grunnleggende verdier, en debatt som fortsatt i hovedsak bygger på kraften i de bedre argumenter.
Den felles offentligheten er imidlertid under press fra flere kanter, også i Norge.
Presset øves ved at aktører med ulike ståsteder forsøker å begrense andres ytringsfrihet og ved at diskusjonene flytter seg over i lukkede rom og inn i ekkokamre i sosiale medier.
Vi må derfor oppmuntre alle som ønsker det, til å delta i debatten, støtte dem som gjør det, og dermed stiller seg i en sårbar posisjon og oppfordre mediene til å legge til rette for et godt ytringsklima.
På Twitter: @NilsenKristina og @AneKathStrand
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Lese mer? Her er noen forslag:
