Kort sagt søndag 29. januar

Dette er dagens korte leserinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Best i verden mot sykehusbombing?

Hvordan vil Norge reagere hvis en norsk lege på feltarbeid blir drept av en amerikansk, russisk eller syrisk granat?

Vil UD si seg fornøyd med at de som skjøt gransker seg selv, bare granskingen er grundig nok?

Ja, skal vi tro et tilsvar fra statssekretær Marit Berger Røsland (H) til min kronikk om militære angrep på helsevesenet. Hun mener nemlig at å be om et tydeligere norsk engasjement på dette feltet er «å slå inn åpne dører».

Svaret illustrerer poenget mitt: Javisst fordømmer Norge sykehusbombinger og deltar i viktige internasjonale kampanjer. Men hva mer må til, siden angrepene får fortsette?

Gitt de sterke formuleringene i en FN-resolusjon som ble fremmet av 19 land i 2014, hvorav ett var Norge, er det overraskende at UD kategorisk har avfeid behovet for en uavhengig gransking av den omfattende Kunduz-bombingen.

The Humanitarian Fact-Finding Commission, opprettet for å granske mulige brudd på humanitærretten, sto klar, dersom partene ønsket dette. Men det ønsket hverken Afghanistan, USA, eller noen andre for den saks skyld. For kommisjonen vært i dvale siden opprettelsen i 1991.

Også krig har regler. Og hvis ikke angrep på sykehus skal granskes av uavhengige instanser med tanke på krigsforbrytelser, hva skal da granskes? Og hvis ikke Norge skal kreve slike granskinger, hvem skal gjøre det da?

Dessverre ser ikke Berger Røsland nødvendigheten av å åpne døren for et sterkere og mer uavhengig engasjement for å stanse krigen mot helsevesenet. Det er nok mange statsledere og krigsherrer fornøyde med.

Per Helge Måseide, lege og redaktør av fagbladet Journalen