Økt sysselsetting krever nytenkning
Ikke gjør mer av det som ikke fungerer.
I en kronikk i Aftenposten 27. mars oppsummerer Steinar Holden Sysselsettingsutvalgets tiltak. Men tiltakene som foreslås, mangler perspektiv. Det er i det store og hele et forslag om å gjøre mer av det vi allerede gjør.
I stedet for å forenkle vil utvalget tilføre flere kompliserte varianter av kompensasjonsordninger. Dette i et allerede svært finmasket system av behovsprøvde ytelser.
Tungrodd og komplisert system
Å øke bruken av lønnstilskudd og kvalifiserende tiltak, slik utvalget foreslår, vil være svært klokt. Det som stopper Nav fra å realisere flere slike avtaler, er ikke tilgangen på tiltaksmidler eller nok ressurser. Det er tungrodde systemer, et lite fleksibelt regelverk for anskaffelser, krav til byråkratiske behovsvurderinger og et komplisert skjemavelde for refusjon, som er vanskelig for arbeidsgivere å bruke.
Dette er det vi trenger:
- Forenklinger i ytelsesforvaltningen
- Nye kombinasjonsløsninger
- Regelverk som åpner for skreddersøm
- Mer kreativ tilnærming enn vi har i dag
Noen av disse forbedringene arbeides det med allerede. Men vi trenger også helt nye ideer og innfallsvinkler til hvordan vi på tvers av fagfelt og sektorer kan stimulere til økt sysselsetting.
Trenger fleksible løsninger
Hvordan bidra til jobbskaping med utgangspunkt i jobbsøkeren? Hva med å betale inkluderende arbeidsgivere og gründere som matcher jobbsøkerne for å opprette arbeidsplasser som passer til dem? Hva med introduksjonsprogrammer på arbeidsplassen og omreisende språklærere?
Det er synd at forslaget i Sysselsettingsutvalgets del 1 om sykelønn ikke ble beholdt. En reduksjon av kompensasjonen til 80 prosent og de strukturelle endringene som ble foreslått av utvalget i del 1, ville blitt en god reform.
Vi har også tidligere foreslått å innføre en garantiinntekt med muligheter for påbygging. Dette er en fleksibel løsning som ikke er avhengig av en sykmelding eller en diagnose. Et makstak for total inntekt vil sørge for at bare de som trenger det, vil utløse denne inntekten.
Overmodent for omlegging
Dagens ordninger presser mange som kunne vært i arbeid, og som også ønsker det, inn i en varig trygdesituasjon. Ordningene er mange, kompliserte og delvis overlappende. Og de forutsetter en svært omfattende og kostbar kontroll og administrasjon.
Sysselsettingsutvalget skraper kun på overflaten av et komplekst system av vekselvirkende effekter som til sammen har store konsekvenser for sysselsettingen. Systemet for hvordan vi får flere i arbeid og hvordan ytelsene er innrettet, er overmodent for et skifte og en total omlegging.
