Pandemien kan øke forskjellene mellom barn i Norge
Barn rammes av smitteverntiltak. Å sammenligne sosial nedstengning med en skoleferie er syltynt.
Barna mestrer pandemien, skriver barnelege og professor emeritus Trond Markestad i Aftenposten. Han hevder at barn ikke tar skade av omfattende smitteverntiltak som skolestengning, og er opptatt av at debatt kan bidra til sykeliggjøring.
Kunnskapsoppsummeringer internasjonalt og fra Folkehelseinstituttet tyder derimot på at skadevirkningene av pandemien og tiltakene er betydelige for utsatte barn. Flere medier har omtalt stor økning i henvisninger for spiseforstyrrelser, og i Oslo og Bergen har økt pågang satt psykiatriske helsetjenester for barn og ungdom på strekk. Studier tyder også på at fysisk aktivitet går ned og skjermtid og overvekt opp.
Syltynn sammenligning
Det er misvisende å hevde at helsesykepleiere og miljøterapeuter uansett har god oversikt og kan fange opp barn som sliter. Sårbarhet er ikke alltid lett å oppdage. Digitale løsninger kan ikke erstatte en skjør menneskelig kontakt. Sosial nedstengning er en stresstest for familien, og sammenligningen med en skoleferie er syltynn.
Det er heller ikke slik at kommunale hjelpere står klare til å hjelpe de sårbare barna. Ifølge SSB har tre av fire helsesykepleiere fått helt nye oppgaver under pandemien.
I områder med mye smitte har lærere mer enn nok med å få kombinasjonen av fysisk og digital undervisning til å fungere. Den beste støtten man kan gi er å sørge for at skoler, tjenester og fritidsaktiviteter fungerer så normalt som mulig.
Ikke bagateller
Vi er nok enige om at barn sjelden blir særlig syke av covid-19, og få legges inn på sykehus. Mange barn lever med trygge rammer, er robuste og takler kortvarig heldigital undervisning. Men vi ser ingen grunn til å bagatellisere virkningen av pandemien.
Smitte så vel som smitteverntiltak, treffer tyngst i de mest utsatte delene av befolkningen. Pandemien kan øke forskjellene mellom barn i Norge. Det burde bekymre også andre med lang fartstid innen barnehelse.
