Retten til å vite

Entusiastiske medlemmer og tilhengere av det moderate, islamske partiet Ennahda i forbindelse med partiets kongress i Tunis by i forrige uke. Ytringsfrihet har vært en partiets viktigste kampsaker siden starten etter Jasmin-revolusjonen høsten 2010 .

Den norske offentlighetsloven skal evalueres. Kanskje kan vi lære litt av Tunisia?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvis vi ikke får kunnskap, hvis vi ikke får vite, kan vi ikke delta på kvalifisert vis i samfunnsdebatten. Retten til tilgang til offentlig informasjon er nært forbundet med selve ytringsfriheten. FNs nye «bærekraftsmål» har med et punkt om at stater skal sikre allmennhetens rett til informasjon.

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær Norsk Presseforbund

For norske journalister og redaktører handler dette om de aller mest sentrale verktøyene vi har for å gjøre jobben vår med å sjekke fakta i saker og omtale forhold vi mener er viktige. Gjennom Presseforbundets offentlighetsutvalg har vi samlet erfaringer om den norske offentlighetsloven. Dette året har vi satt i gang et prosjekt for å spre kunnskap om offentlighetslovgivning og journalistiske verktøy for å bruke disse lovene i andre land.

Et nytt demokrati

Vi startet i Tunisia. I dette nye demokratiet blir pressen blir ofte møtt med injuriesøksmål og har i stor grad vært prisgitt muntlige kilder. Bedre rutiner for skriftlig dokumentasjon er bra for alle parter. I vår vedtok parlamentet en ny lov som skal sikre allmennheten tilgang til offentlig informasjon.

  • Les historien om Jasmin-revolusjonen og veien til fred:
Les også

Midtøsten-forskere: Fredsprisen har en enorm symbolsk verdi

Samtidig pågår høringsrunden om evaluering av offentlighetsloven her hjemme. Det setter i gang en del tanker hos oss. For riktignok kan vi lære bort en del kunnskap om journalistiske verktøy, som søkbare postjournaler er et godt eksempel på. Men loven som nå er vedtatt i Tunisia, er på enkelte områder bedre enn den norske.

Klageinstans

De har for det første vedtatt å etablere en spesialisert klageinstans i innsynssaker, noe vi mangler i Norge. Dessuten har de vedtatt en mulighet for å bøtelegge offentlige tjenestemenn som bryter offentlighetsloven bevisst. Det har vi savnet i Norge.

Centre for Law and Democracy plasserte Norge på 60. plass da de laget sin internasjonale innsyns-indeks. Tunisia vil med sin nye lov rangere høyere. Det er ingen grunn til at Norge skal ha lavere ambisjoner enn medaljeplass i internasjonale kåringer av land som sikrer retten til informasjon.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

LES MER OM YTRINGSFRIHET: