Debatt

Koronasmitten i innvandrerbefolkningen handler om mer enn informasjon

  • Bjørn Guldvog
    Helsedirektør
  • Libe Rieber-Mohn
    Direktør, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Det informeres hele tiden om gjeldende tiltak, testing og om regler for karantene og isolasjon. Det gis ut tilpassede råd, og det deles ut smittevernutstyr, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser et mobilt testsenter på Stovner.

Ja, smitten i enkelte innvandrergrupper er for høy. Men det finnes ikke enkle løsninger.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenpostens Therese Sollien ønsker seg målrettede tiltak for å få ned smitten i enkelte innvandrergrupper. Kommentatoren trekker særlig frem innvandrere fra Pakistan og Somalia som tungt overrepresentert i koronastatistikken.

Det er en sårbarhet som angår oss alle.

Både i Norge og i resten av Europa er tendensen at innvandrere fra lav- og mellominntektsland er overrepresentert i smittestatistikken.

Siden pandemien startet, har norske myndigheter satt igang omfattende tiltak med mål om å få ned smitten i innvandrerbefolkningen.

For å få ned smitten blant innvandrere foreslo ekspertutvalget ytterligere 29 tiltak. Flere enn 20 er allerede igangsatt eller gjennomført. Blant disse inngår:

  • Mer oppsøkende og målrettet testing.
  • Økt innsats for å sørge for etterlevelse av karantene og isolasjon.
  • Mer direkte kommunikasjon og en rekke andre tiltak.
Bjørn Guldvog, direktør Helsedirektoratet, og Libe Rieber-Mohn, direktør IMDi.

Sammensatt bakgrunn

Det er en sammensatt bakgrunn for at enkelte innvandrergrupper er overrepresentert.

Enkelte forklaringer har fått mest oppmerksomhet i mediene. De dreier seg om manglende informasjon og sosiale og økonomiske barrierer som trangboddhet, mer utsatte yrker og fattigdom.

Vi vet også at mange har en tilknytning til arbeidslivet som gjør dem økonomisk sårbare ved fravær.

Dette er imidlertid bare en del av bildet. Selv om sosioøkonomiske faktorer bidrar, kan ikke disse fullt ut forklare overrepresentasjonen, tyder internasjonale studier på. Det påpeker Folkehelseinstituttet.

Det kan også dreie seg om sosiale forventninger eller religiøs overbevisning. Det kan også være at man forholder seg til annen informasjon enn den som blir formidlet av norske myndigheter.

Gjøres omfattende innsats

Kulturelle, sosiale og religiøse barrierer handler om forhold som sitter dypt i oss. De er ikke fenomener som kan endres over natten.

VGs kommentator Shazia Majid skriver for eksempel svært godt om de menneskelige sidene bak smitten i enkelte innvandrermiljøer. Hun har helt rett i at vi er avhengige av innsats fra både myndighetene og enkeltindivider for å snu utviklingen.

Derfor gjøres det en omfattende innsats i spesielt hardt rammede områder. Kommuner, nasjonale myndigheter, frivillige organisasjoner, ildsjeler og lokale ressurspersoner bidrar.

Det informeres hele tiden om gjeldende tiltak, testing og om regler for karantene og isolasjon. Det gis ut tilpassede råd, og det deles ut smittevernutstyr.

Les også

De er Oslos nye fotsoldater i viruskrigen: Nå faller smitten også i hovedstadens hardest rammede bydel

Optimisme

Therese Sollien uttrykker en forsiktig optimisme med tanke på utviklingen i bydel Stovner i Oslo. Vi håper utviklingen i tiden som kommer, vil vise at optimismen er velbegrunnet.

Helsedirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vil fortsette å jobbe tett sammen med andre nasjonale myndigheter, kommunene og frivilligheten. Vi vil jobbe for tiltak som forebygger unødig død og lidelse blant sårbare og utsatte grupper.

I det arbeidet tar vi svært gjerne imot gode forslag til tiltak, både gjennom Aftenposten og andre kanaler.


Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Koronaviruset