Debatt

Kort sagt, lørdag 12. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Økonomiske omstillinger. Asylsentre i utlandet. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Passivitet løser ikke Norges økonomiske utfordringer

Mens Financial Times-kommentator Martin Sandbu er bekymret for at Norge skal bli forbigått av andre lands langt mer aktive økonomiske politikk, er Civita uberørt. Sandbu kan ta det med ro, mener Kristin Clemet og Steinar Juel i Aftenposten 7. juni, ettersom Norge med den nordiske modellen har «et bedre utgangspunkt enn mange andre land».

Men er Norge bedre posisjonert enn USA for utfordringer som gjelder omstilling av økonomien? Og er den norske økonomiske politikken på linje med en «nordisk modell»?

La oss starte med USA. USAs grønne sektorer ansetter ca. ti ganger flere enn de fossile gjør. Men i Norge i 2017 var ca. 15 ganger flere ansatt i petroleum enn i fornybarindustrien.

I 2020 utgjorde fossil energi over 40 prosent av norsk vareeksport. I USA 10 prosent. Norsk økonomi domineres av en sektor som produserer noe som hele verden vil kvitte seg med.

Clemet og Juel skriver at Norge har et mye større statlig eierskap i næringslivet enn USA har. Men det betyr at den norske staten har et større eieransvar for å få norsk næringsliv fossilfritt enn USA har.

Men gjør ikke Norge bare som andre åpne nordiske økonomier?

Danmark og Sverige har en mer aktiv grønn eksportpolitikk enn Norge har. Noen eksempler:

  • Svensk Exportkredit kan gi lån til omstilling av svenske eksportbedrifter. Det kan ikke Eksportkreditt Norge.
  • Danskene lanserte i fjor sitt grønne fremtidsfond på 25 milliarder DKK som skal gå til grønn eksport og omstilling av eksportbedrifter. Det mangler Norge.
  • Danskene har opprettet sektoravtaler for omstilling mellom stat og næringsliv i 13 sektorer. Det mangler Norge.

Når aktører som jobber med eksportfremme, evaluerer ulike lands innsats, scorer øvrige stater i Nord-Europa mellom 4,1 og 4,8 i karakter. Norge oppnår 2,2 og jumboplass.

Den særnorske passive tilnærmingen til økonomisk politikk er mer og mer enestående. Civita og høyresiden må nok forklare hva de har skjønt som politikere fra høyre til venstre i resten av verden ikke forstår.

Jonas Algers, samfunnsøkonom, Manifest Tankesmie


Usolidarisk asylforslag fra Danmark

Den danske regjeringen vil flytte asylprosessen til afrikanske land, og Fremskrittspartiet ønsker å følge eksempelet, skriver partiets innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim i Aftenposten 6. juni.

Dette vil undergrave det internasjonale samarbeidet og beskyttelsen av flyktninger.

Forslaget vil ikke forhindre at mennesker eller barn blir utnyttet av menneskesmuglere, eller at de drukner på ferden over Middelhavet, slik Helgheim skriver at det vil. Asylsøkerne må først flykte til Danmark for å søke asyl for så å bli sendt til et tredjeland. I fremtiden vil mennesker på flukt sannsynligvis heller søke asyl i andre europeiske land og fortsatt flykte over Middelhavet.

Helgheim bruker selvfølgelig lite plass på å fortelle om flyktningers reelle beskyttelsesbehov. Krig, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er noen faktorer. Halvparten av de 80 millionene menneskene på flukt er barn.

Flyktninger har krav på en rettssikker asylprosess, og barn har et særlig beskyttelsesvern i tråd med FNs barnekonvensjon. Det er svært alvorlig og risikabelt at asylsøkere blir sendt til mottak i utlandet hvor de faktisk kan komme til å møte på risikofaktorene de nettopp har flyktet fra.

Å flytte asylprosessen til utlandet kan bety at søknaden tar lengre tid, eller bety dårligere helsevesen og juridisk bistand. Om rettighetsbrudd skjer, så er Danmarks mulighet til å gripe inn i et tredjeland svært begrenset. Lignende forslag er blitt sterkt kritisert i Australia, og Norge har sagt at man ikke ønsker å samarbeide med Danmark om asylmottak i afrikanske land.

Vi trenger bedre europeisk samarbeid om beskyttelsen av flyktninger, ikke mindre. Og i alle fall ikke overføre ansvaret til fattigere land.

Birgitte Lange, generalsekretær, Redd Barna

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Økonomisk politikk
  3. Asylmottak