Debatt

Kort sagt, tirsdag 25. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Fremmedspråklige elever. Helsehjelp til transpersoner. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fem lektorer inviterte til samtale – og avlyste den samtidig

En lærer fortalte nylig at spesielt fremmedspråklige elever hadde lite respekt for lærere, spesielt kvinnelige lærere, og at grove skjellsord, vold og trusler er vanlig. Dette finner man igjen ved en rekke skoler med høy andel innvandrere.

Skjellsord og tilnærmelser fra innvandrere, som eksempelvis har en nedsettende undertone mot ikke-muslimer eller mot etnisk norske særpreg, er rasisme på lik linje med all annen rasisme. Dette tok jeg til orde for å prate om i et Facebook-innlegg.

«Vi er klare til å ta samtalen Jon Helgheim etterlyste», het det i tittelen på et innlegg fra fem lektorer ved Bjørnholt skole i Oslo mandag 17. mai. Jeg ble raskt skuffet da jeg leste innlegget.

Ingenting tyder på at disse lektorene er klare for å snakke om noe som helst av vanskelige temaer. I den grad innlegget hadde et budskap, så var det at innvandrere blir møtt med rasisme og negative holdninger fra samfunnet, og dermed har grunn til å oppføre seg utagerende og respektløst.

Norge er et av verdens minst rasistiske samfunn. Vi er imøtekommende og tolerante, og tar svært godt imot innvandrere. Selv om det selvsagt finnes fremmedfiendtlige holdninger, så er hovedregelen at nordmenn flest strekker seg litt lenger i møte med innvandrere, fordi vi ønsker å inkludere alle.

All rasisme må bekjempes! Første steg på veien er å stille samme krav og forventninger til alle elever, uansett bakgrunn. Ingen har grunn til å komme med rasistiske tilnærmelser. Vi må ta avstand fra konspirasjonsteorier om at vi har et rasistisk innrettet samfunn, eller at rasisme bare kan forekomme mot innvandrere.

Jon Helgheim, stortingsrepresentant (Frp)


KrF er transfobisk

Kristelig Folkepartis Ungdom påstår at vedtaket på landsmøtet om å forby helsehjelp til unge transpersoner ikke er transfobisk. Om det ikke er det, er det i alle fall basert på uvitenhet.

KrFU forsvarer forbud mot pubertetsutsettende behandling. Dette er litt merkelig når parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, sier i Vårt Land at vedtaket ikke forbyr det.

Konsekvensen om KrF vinner frem, er at unge risikerer å gå på denne behandlingen farlig lenge. Grøvan presiserer at KrF bare mener at man skal gå bort fra helsemessig myndighetsalder, 16 år for hormonerstatningsterapi.

Hormonerstatningsterapi medfører at man utvikler kroppen i samsvar med det kjønn man har. Jenter vil få bryster og andre kvinnelige kjønnskarakteristika, og gutter vil få kroppshår og andre mannlige kjønnskarakteristika. Dette er reversibelt, og blir i alle fall ikke irreversibelt i løpet av de to årene fra 16 til 18 år.

Aldersgrensen for underlivskirurgi er 18 år allerede. Med ventelister og krav om å ha gått på hormonerstatningsterapi i flere år før noe som helst av kirurgi kan gjennomføres, vil i realiteten nesten alle som vil få slik hjelp av helsevesenet, være langt over 20 år før de kan få noen form for irreversibel helsehjelp.

Jeg tror KrF mener dette fordi de vil ta velgere tilbake fra det transfobiske partiet De kristne.

Elin Stillingen, transperson og lokallagsleder i Forbundet for Transpersoner i Norge, Romerike

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Rasisme
  3. Transseksuell