Debatt

Hva jeg skjønte da jeg møtte Gunnar «Kjakan» Sønsteby

  • Elsa Kvamme
    Elsa Kvamme
    Filmskaper
Gunnar Sønsteby (1918–2012) var en sentral motstandsmann under krigen og ble Norges høyest dekorerte borger.

Det han sa, står som spikret.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I forbindelse med et filmprosjekt besøkte jeg jevnlig Hjemmefrontmuseets arkiver. En dag støtte jeg på Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

Jeg var starstruck. Men jeg hadde også noen spørsmål, og fikk et møte på hans kontor. Hva tenkte han om Sverre Riisnæs, Quislings justisminister, som undertegnet ordren om å arrestere alle norske jøder?

Vi kom raskt inn på omstendighetene rundt attentatet på politimester Karl Marthinsen, en historie «Kjakan» godt visste å fortelle uten direkte å avsløre sin egen rolle i skytedramaet.

Men så fortalte jeg om film- og bokprosjektet En dame med hatt, om den jødiske modisten May Aubert. Hennes mor og søster var blant dem som 26. november 1942 ble arrestert og «utvist» fra landet.

Det fantes et «oss» og et «dem»

May Aubert fikk sitt livs sjokk da hun høsten 1945 mottok et offentlig brev hvor det sto: «Else og Gertrud Magnus omkom i Auschwitz 1. desember 1942.» Da jeg fortalte Gunnar Sønsteby dette, ble han totalt forandret.

Den tøffe fasaden forsvant, og han sa: «Men hva skulle vi gjøre?»

Jeg nikket, noe forlegen. Mange jøder ble tross alt reddet. Men han var ikke ute etter sympati, og gjentok: «Men hva skulle vi gjøre?! Det var 300.000 tyskere i landet. Vi kunne ikke hjelpe alle.»

Elsa Kvamme er filmskaper.

Episoden står spikret på grunn av det uventede stemningsskiftet – og at han brukte ordet «vi».

Det er derfor svært troverdig at han i et intervju med Ragnar Ulstein har sagt at han visste om jødearrestasjonene tre måneder i forveien. Som Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? påpeker, fantes det et «oss» og et «dem».

Endelig er tausheten brutt

Dessverre hverken begynte eller sluttet disse holdningene med den tyske okkupasjonen.

Da May Aubert vendte tilbake, var alt i hattebutikken overtatt. Det var også moren og søsterens butikk og leilighet. Henvendelser til myndighetene ble møtt med motkrav.

Gertrud Magnus skyldte faktisk staten store beløp for uteblitte selvangivelser og ubetalte strømregninger fra tiden etter arrestasjonen.

Ingen av dem som medvirket til å arrestere og deportere 772 mennesker, ble så vidt vites straffet. Vi burde hilse velkommen at den store tausheten rundt den norske jødedeportasjonen er brutt. Og gjøre 26. november til nasjonal sørgedag.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Marte Michelet svarer forfatterne av «motboken»: Vi kunne vært allierte

  2. Var Sønsteby troverdig om jødeaksjonen?

  3. Bokanmeldelse: Slakt som nærmer seg karakterdrap

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Gunnar Sønsteby
  3. Krigshistorie