Debatt

Hva jeg skjønte da jeg møtte Gunnar «Kjakan» Sønsteby

  • Elsa Kvamme
    Elsa Kvamme
    Filmskaper

Gunnar Sønsteby (1918–2012) var en sentral motstandsmann under krigen og ble Norges høyest dekorerte borger. Foto: Erik Berglund

Det han sa, står som spikret.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I forbindelse med et filmprosjekt besøkte jeg jevnlig Hjemmefrontmuseets arkiver. En dag støtte jeg på Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

Jeg var starstruck. Men jeg hadde også noen spørsmål, og fikk et møte på hans kontor. Hva tenkte han om Sverre Riisnæs, Quislings justisminister, som undertegnet ordren om å arrestere alle norske jøder?

Vi kom raskt inn på omstendighetene rundt attentatet på politimester Karl Marthinsen, en historie «Kjakan» godt visste å fortelle uten direkte å avsløre sin egen rolle i skytedramaet.

Men så fortalte jeg om film- og bokprosjektet En dame med hatt, om den jødiske modisten May Aubert. Hennes mor og søster var blant dem som 26. november 1942 ble arrestert og «utvist» fra landet.

Det fantes et «oss» og et «dem»

May Aubert fikk sitt livs sjokk da hun høsten 1945 mottok et offentlig brev hvor det sto: «Else og Gertrud Magnus omkom i Auschwitz 1. desember 1942.» Da jeg fortalte Gunnar Sønsteby dette, ble han totalt forandret.

Den tøffe fasaden forsvant, og han sa: «Men hva skulle vi gjøre?»

Jeg nikket, noe forlegen. Mange jøder ble tross alt reddet. Men han var ikke ute etter sympati, og gjentok: «Men hva skulle vi gjøre?! Det var 300.000 tyskere i landet. Vi kunne ikke hjelpe alle.»

Elsa Kvamme er filmskaper.

Episoden står spikret på grunn av det uventede stemningsskiftet – og at han brukte ordet «vi».

Det er derfor svært troverdig at han i et intervju med Ragnar Ulstein har sagt at han visste om jødearrestasjonene tre måneder i forveien. Som Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? påpeker, fantes det et «oss» og et «dem».

Endelig er tausheten brutt

Dessverre hverken begynte eller sluttet disse holdningene med den tyske okkupasjonen.

Da May Aubert vendte tilbake, var alt i hattebutikken overtatt. Det var også moren og søsterens butikk og leilighet. Henvendelser til myndighetene ble møtt med motkrav.

Gertrud Magnus skyldte faktisk staten store beløp for uteblitte selvangivelser og ubetalte strømregninger fra tiden etter arrestasjonen.

Ingen av dem som medvirket til å arrestere og deportere 772 mennesker, ble så vidt vites straffet. Vi burde hilse velkommen at den store tausheten rundt den norske jødedeportasjonen er brutt. Og gjøre 26. november til nasjonal sørgedag.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Marte Michelet svarer forfatterne av «motboken»: Vi kunne vært allierte

  2. Les også

    Var Sønsteby troverdig om jødeaksjonen?

  3. Les også

    Bokanmeldelse: Slakt som nærmer seg karakterdrap

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Gunnar Sønsteby
  3. Krigshistorie

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Hvordan kan det ha seg at så mange av norske jøder ble drept i Auschwitz-Birkenau?

  2. DEBATT
    Publisert:

    Michelet svarer forfatterne av «motboken»: – Vi kunne vært allierte

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Nye feiltolkninger av kilder i Michelets kronikk

  4. DEBATT
    Publisert:

    Marte Michelet stiller de viktige spørsmålene

  5. DEBATT
    Publisert:

    Var Sønsteby troverdig om jødeaksjonen?

  6. DEBATT
    Publisert:

    Nei, Michelet, vi skjulte ikke Sønsteby-rapport for deg