5G-racet starter nå. Sverige og Tyskland viser vei.
Vi trenger mulighet for rask og ubyråkratisk etablering av lokale nett for å skape bredde og kraft i norsk 5G-innovasjon.
Statsminister Erna Solberg (H) vil at Norge skal skape nye arbeidsplasser og eksport med neste generasjon mobilteknologi, det såkalte 5G-nettet. Under sin innledning til «Toppmøte om 5G og bredbåndssatsing i Distrikts-Norge» 3. februar, sa hun følgende:
« ... så kan vi være helt sikre på at 5G vil åpne opp for en rekke nye løsninger som ingen har tenkt på før. Derfor er det jo så viktig at Norge er tidlig ute, og at norske bedrifter kan få drahjelpen som ligger i dette. Alle vet jo at de som ligger først i løypen, også vil være ute med ny teknologi som kan eksporteres til andre land.»
Lokale nett viktig virkemiddel
I perioder med store endringer vet vi at innovasjon vanligvis ikke kommer fra veletablerte aktører, men fra smidigere selskaper som er lettere på foten. Norge har en rik flora av små og store bedrifter og gode forskningsmiljøer. Vi har derfor muligheten til å bli en betydelig bidragsyter til det grønne skiftet og nye industrielle løsninger, blant annet ved tidlig å utnytte 5G.
Med nyvinningen som lokale nett utgjør, kan 5G brukes av andre enn tradisjonelle mobiloperatører. Muligheten til rask og ubyråkratisk etablering av lokale nett er derfor myndighetenes viktigste virkemiddel for å skape bredde og kraft i norsk 5G-innovasjon.
Sverige setter av kapasitet til lokale nett, til tross for motstand fra nasjonale mobiloperatører og lavere statlige inntekter på kort sikt. Tyskland, Danmark og Japan er andre land med betydelige aktiviteter rundt lokale nett. Og USA har etablert Citizens Broadband Radio Service for å legge til rette for bredde i 5G-innovasjon.
Fordel for nasjonale operatører
I Norge foreslår myndighetene at hele første tildeling av 5G, det såkalte pilotnettet, tilfaller de nasjonale mobiloperatørene. Andre må så søke operatøren om å få etablere lokale nett.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) pålegger operatørene tilgang- og tilbudsplikt ved spesielle behov, men stiller ikke krav til hvem som har krav på tilbud, behandlingstid eller kommersielle betingelser. Nkom håper at forslaget vil føre til at det etableres lokale nett i Norge, uten å angi hvor mange lokale nett de mener er tilstrekkelig.
For de fleste interessenter, og spesielt for de mindre, er det avskrekkende å måtte møte en ressurssterk forhandlingsmotpart med hjemmebanefordel i en uklar prosess. Forskjellige syn mellom operatør og søker på hva som er «rimelige krav, rimelige tilbud, rimelig pris», vil føre til verdiødeleggende konflikter, meglingsbehov og rettssaker.
Tysklands modell virker
Det er vanskelig å se at staten innen andre viktige områder, som for eksempel i det grønne skiftet, tør satse på at et fåtall utvalgte og godt etablerte bedrifter har kapasitet, incentiver og kompetanse til å drive frem innovasjonen som skal skape fremtidens arbeidsplasser. I praksis vil heller ikke forslaget ivareta Lov om elektronisk kommunikasjons (ekomloven) formål om å « ... stimulere til næringsutvikling og innovasjon».
Heldigvis finnes det en elegant og effektiv modell som virker. I likhet med Norge har Tyskland en politisk ambisjon om at rammebetingelsene for 5G-utrulling skal bidra til lokal innovasjon, produksjon og eksport.
Nasjonale operatører er tildelt mesteparten av 5G-nettet. Den resterende delen er reservert lokale nett og forvaltes av myndighetene. Søknadsprosessen er elektronisk, og pris beregnes av areal, båndbredde og varighet – med høyere pris for nett i sentrale områder.
Lokale nett må drives i henhold til tekniske krav for å unngå forstyrrelser. Ubenyttede lisenser faller tilbake til myndighetene.
Det norske forslaget bør endres
Fra 2019 er det tildelt mer enn hundre lisenser til en stor bredde av nasjonale og internasjonale aktører. Tyskerne har etablert en løsning som ubyråkratisk stimulerer og leverer innovasjon uten å forsøke å velge vinnere. Det store antallet lisenstildelinger bekrefter behovet. Sverige ligger rett bak.
5G-racet starter nå og Erna Solberg har en tydelig ambisjon om at norske selskaper skal legge seg først i løypa. Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag må endres før den første del av 5G-nettet (3,6GHz) fordeles, for eksempel med å velge en modell lik den vi ser at virker i Tyskland.
Det haster med at politiske myndigheter viser vei hvis norsk næringsliv og institusjoner skal ha mulighet til å levere på ambisjoner om arbeidsplasser og eksportmuligheter.
