Slutt å mobbe kua! | Ragnhild Nilsen

  • Ragnhild Nilsen
    PhD, leder Grønt Skifte, Nortura

Slutt med å forenkle klimadebatten til å handle om fis og rap.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 6. november skriver kommentator Joacim Lund en feiende sak om klimaproblemene. «Det åpenbare problemet med å spise storfekjøtt», skriver han, «er at kyr raper metan. Jo flere kyr, desto mer klimagass.»

Til slutt fastslår han: «Spiser du mye storfekjøtt, er du et klimasvin.»

Binder karbonet effektivt

Kjære Joacim Lund. Slutt å mobbe kua! Slutt med å forenkle klimadebatten til å handle om fis og rap.

Kua er ikke problemet, men derimot del av løsningen på problemet vi mennesker har laget. Fossilt brennstoff med påfølgende utslipp av Co₂, truer sivilisasjonen vår. Vi mennesker trenger å redusere karbon i atmosfæren. Det er vi enige om.

Men det du og mange andre som bor i byer, synes å glemme, er følgende: Ved hjelp av kua og andre drøvtyggere kan vi binde dette karbonet inn i jordsmonnet på en mer effektiv måte enn noe annet vi vet om pr. i dag.

Kua og sauene våre «sitter på teknikken». Og tar du deg en tur ned i møkkakjelleren som finnes på alle bondegårder, vil du oppdage at kua er med på å lage spennende innovative løsninger for fornybarsamfunnet: biogass, energi, elektrisitet, varme og jordforbedring.

Hindrer at Norge gror igjen

Over 800 dyre-, plante- og sopparter er utrydningstruet I Norge fordi krattskog, bregner og annen plantevekst tar over der man før hadde et rikt mangfold av gress, planter og urter.

På Flekkerøy, der hvor jeg bor, har vi valgt å sette ut gammelnorsk spelsau igjen, på holmer og i skjærgårdsparken. Hvorfor? For at dyra skal få lov til å gjøre det dyra kan. De kan beite. Det betyr at de tar vare på kulturlandskapet vårt, de får bort flått og andre skadedyr og de binder karbonet fra atmosfæren og gjør jorden næringsrik.

Dyrene er glade der de er på beite. Barn fra skoler og barnehager går på tur i skjærgårdsparken og lar seg begeistre. Som en vilter krabat på fem år ropte ut til meg mens vi gikk i marka og kom over en beitende saueflokk: – Næh, sauen spiser gress! Ja, den gjør faktisk det. Kua også.

De lykkeligste kyr i verden

Dagros er sunn og frisk. FNs klimapanel er enig.

Hvert land skal produsere mat på landets premisser for å brødfø klodens snart ni milliarder mennesker. Vårt lille land kan bidra på en god måte til dette ved å produsere gress og binde karbon i mengder. De eneste som kan hjelpe oss, er drøvtyggerne.

La meg slå dette fast: Norges kyr er de sunneste og lykkeligste kyr i verden. Ta en titt på ulike statistikker knyttet til dyrevelferd. Norge er best i klassen.

Gode, vakre Dagros er ei ku som gir oss både melk og kjøtt. Hun får ikke unødig antibiotika eller steroider for å vokse seg større enn hun er. Hun står ikke innelukket i egen dritt. Dagros er sunn og frisk og hun bidrar med det hun kan for at vi mennesker skal holde oss sunne og friske.

Dagros bidrar til å redde verden

Grasrota og det proteinrike, røde kjøttet er et av hennes største bidrag til å redde verden fra sult og sott.

Kjære Joacim Lund. Du kan jo tenke over dette: Tar du deg en tur til Thailand med fly, så har du produsert like mye klimagass som ei ku bidrar med i løpet av et år. Og hvor mye karbon har du vært med å binde på samme tid?

Juhu! Norges kyr er de sunneste og lykkeligste kyr i verden, skriver artikkelforfatteren. Og kanskje ekstra lykkelige om våren:

Les mer om kjøtt og melk og mat: