Debatt

Rusavhengige – vår tids spedalske

  • Tina Tatjana Reichelt
  • Ruth Marie Donovan

Rusakutten i Bergen har siden stenging av Nygårdsparken hatt en enorm pågang av overdoser, og kapasiteten er sprengt. Ingen vil si det, men tallene taler for seg; stengingen utgjør en alvorlig risiko for liv og helse for de mange brukerne der, skriver artikkelforfatterne. Området rundt Korskirken er et av stedene i sentrum politiet vil ha under oppsikt fremover.

Hva får politiet og myndighetene til å tro at straff og utstøtelse er løsning på sykdom og skader relatert til rusavhengighet?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tina Tatjana Reichelt.

Ruth Marie Donovan.

En mann ble tatt med 1,2 gram hasj for noen dager siden i Bergen.Dosen mannen ble tatt med, er å regne som et par brukerdoser og var ment til eget bruk. Straffen politiet mener er egnet for denne forbrytelsen, er 10.000 kroner i bot. En sum som er uoverkommelig for en rusavhengig, og politiet har uttalt at de mener at dette vil kunne virke avskrekkende på brukerne.

Hvis man kunne skremme noen fra en avhengighet hadde det ikke vært noen rusavhengige i Norge.

Bare i Bergen har vi om lag 3000 rusavhengige, hvorav 1500 er opiatavhengige.

Rusavhengige – vår tids spedalske?

Den norske leprahistorien er en del av den globale historien. Sykdommen med et sterk stigma førte til utstøtelse og fornedrelse for mange millioner mennesker i verden.

Bergen var internasjonal leprahovedstad fra omkring 1850-1900, med tre leprasykehus, og den største konsentrasjonen av pasienter i Europa. Hospitalet St. Jørgen var hjemmet til mange leprasyke og de syke ble en del av bybildet. Allmenheten følte en viss empati for de som var rammet og ga almisser til hospitalet.

Allikevel ble det å bli rammet av leprabasillen sett på som en straff fra Gud, og var forbundet med mye skam.

I dag vet vi bedre. Forskning og kunnskap har gitt oss forklaringer, og i dag vet vi at leprabasillen rammet gjennom smitte, og ikke som en straff.

Les også:

Les også

Politiet tror det «vil virke avskrekkende» å gi en narkoman 10.000 kroner i bot

Myter og fordommer forsvinner når kunnskapen blir allmenn. Man kan da spørre seg hvorfor den menige mann i gaten, politikere og fagfolk ennå ikke forstår avhengighet? Hva får politiet og myndighetene til å tro at straff og utstøtelse er løsning på sykdom og skader relatert til rusavhengighet?

Så mange som 70-80 prosent av de rusavhengige har ulike grader av traumer i sin bagasje, noe som er å regne som psykiske skader.

Hvorfor kan de ikke bare slutte?

Lenge har de rusavhengige vært underlagt sosialtjenesten, de religiøse og frivilligheten.

Det å hjelpe dem som falt utenfor og havnet på kjøret ble sett som en oppgave for de barmhjertige. Dette er endret, og siden 2004 har de rusavhengige hatt pasientstatus og pasientrettigheter.

Den generelle oppfatningen om at rusavhengighet er selvforskyldt og at mennesker selv velger å ruse seg, er nok fremdeles sterkt rådende.

Denne oppfatningen gjør at vi lett diskriminerer og forskjellsbehandler dem i behandlingsapparatet.

Verdt å merke seg at rusavhengighet har høyere dødsrisiko enn mange alvorlige kreftformer. Gjennomsnittlig levealder for en opiatavhengig er 35 år. Likevel har mange lite empati for rusavhengige og vi kan anta at mange tenker «hvorfor kan de ikke bare slutte?».

Les også:

Les også

Rusmisbrukende sommerturister reiser til Oslo for mer rus for mindre penger

Flere overdoser

Norge er på verdenstoppen når det gjelder narkotikarelaterte dødsfall. Ikke fordi flere bruker narkotika i Norge sammenlignet med andre land, men fordi måten mennesker ruser seg på utgjør en større risiko for overdoser og tidlig død.

Rusakutten i Bergen har siden stenging av Nygårdsparken hatt en enorm pågang av overdoser, og kapasiteten er sprengt. Ingen vil si det, men tallene taler for seg; stengingen utgjør en alvorlig risiko for liv og helse for de mange brukerne der.

Dersom en helsekonsekvensutredning ble gjort i forkant av stenging, ville overdoseteamet stått klare og vært sterkt oppbemannet. I stedet har politiet økt sin beredskap med 11 mann.

Hva skjedde med pasientsikkerheten? Hvor er det tenkt at disse pasientene skal gjøre av seg? Hva slags tilbud får de? De har nå blitt forvist fra parken hvor de tidligere har oppholdt seg og følt trygghet, uten at det har blitt opprettet noe alternativt oppholdssted eller tilbud. Vi må ikke glemme at dette er alvorlig syke mennesker! Både fysisk og psykisk.

Les også:

Les også

Høy overdosefare i Oslo sentrum

Blåøyd

Det er klart at denne mannen hadde hasj på lommen. Hva hadde vi forventet? At rusavhengige som ble forvist fra Nygårdsparken skulle slutte å ruse seg?

At stenging av parken skulle få dem til å pakke sammen brukerutstyret, overse avhengigheten sin, og legge rusen på hylla?

Han blir ikke kvitt sin rusavhengighet ved å bli jaget rundt i byen. Den er med han til nye parker, smau og gater, selv om politikerne i byen mellom de syv fjell så blåøyde tror at han nå blir skremt fra sin sykdom.

FØLG AFTENPOSTEN MENINGER PÅ FACEBOOK OG TWITTER.

  1. Les også

    «Rus er flukt fra vanskelige følelser»

  2. Les også

    Psykosene kommer i posten

  3. Les også

    20 års bortkastet rusforskning på «drop outs»

  4. Les også

    Vil kjøpe private plasser for å få ned ventetiden på rusbehandling

Les mer om

  1. Debatt
  2. Narkotika

Relevante artikler

  1. NORGE

    Jannicke har gått på metadon i 20 år. Hun trodde meningen var å bli frisk.

  2. KULTUR

    Å straffe unge brukere av lette rusmidler kan øke sosiale forskjeller

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 14. april

  4. KRONIKK

    Vi har ført en ruspolitikk som stigmatiserer og diskriminerer utsatte grupper

  5. KRONIKK

    Jeg er dypt bekymret. For Venstre, men også for landet vårt.

  6. DEBATT

    «Jeg håper mange seere er forskrekket over det som kom frem i NRKs Brennpunkt»