Debatt

Misvisende om Kina og trusselbildet i nord | Jo Inge Bekkvold, Øystein Tunsjø, Aril Moe og Olav Schram Stokke

  • Jo Inge Bekkevold og Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier, og Arild Moe og Olav Schram Stokke ved Fridtjof Nansens Institutt

Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

At Kina er vår største trussel i nord, er en svak og direkte misvisende analyse

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På førstesiden 18. oktober slår Aftenposten opp at Kina vil bli en like stor utfordring i nord som Russland, basert på uttalelser fra amerikanske Jack Midgley fra konsulentselskapet Deloitte.

Skygger for Norges reelle hovedutfordring

Midgley er ikke alene om å tegne et slikt bilde. Flere internasjonale observatører har de siste årene pekt på Kina som en potensiell trussel i Arktis, og endog hevdet at Kina er en polarstormakt. Dette er imidlertid en svak og misvisende analyse.

Jo Inge Bekkvold

Å fremheve Kina som en stor sikkerhetspolitisk utfordring i nord, er å misforstå konsekvensene av Kinas vekst og Kinas rolle i nordområdene. Et slikt trusselbilde skygger dessuten for Norges reelle hovedutfordring i nord, nemlig hvordan vi håndterer vårt naboskap med Russland.

Øystein Tunsjø

Våre to forskningsinstitusjoner har i flere år både ledet og deltatt i flere internasjonale forskningsprosjekter sammen med både amerikanske og kinesiske miljøer, hvor vi har analysert geopolitikk i nord og konsekvensene av Kinas inntog i Arktis. Vår forskning tilsier at vi må forvente økte kinesiske investeringer og aktiviteter i våre nærområder og et større forskningsmessig og diplomatisk fotavtrykk.

Arild Moe

I tråd med norske interesser

Det følger i stor grad av at Kina i dag er verdens største handelsnasjon, største importør av naturressurser og nest største investor i utlandet, etter USA. Dette er imidlertid først og fremst en utvikling som krever et godt forvaltningsregime, og utgjør i mindre grad en sikkerhetstrussel.

Olav Schram Stokke

At Kina og andre asiatiske land engasjerer seg sterkere i samarbeidsarenaer som Arktisk Råd, er helt i tråd med norske interesser, både fordi det bidrar til den globale dugnaden som polarforskning er, og fordi det kan støtte arbeidet med globale skipsfart- og miljøkonvensjoner.

Ingen skipsfarts-bonanza i nord

Polhavet har potensial som en viktig strategisk sjørute mellom Europa og Asia, men en kommersiell bærekraftig bruk av denne sjøruten tilhører fortsatt fremtiden.

Antall seilinger til eller fra Asia gjennom den nordlige sjørute er fortsatt svært begrenset, og kinesiske rederier viser foreløpig liten interesse. Dessuten er det kun utskipning fra havnene i Nord-Kina som vil spare tid og penger på å bruke den nordlige sjørute til transitt.

Utskipning fra Kinas største havner sør i landet vil fortsatt seile raskest og billigst gjennom Suez på vei til Europa. En økning i skipstrafikken langs den nordlige sjørute vil kreve noe økt beredskap fra norsk side, men vi ser ingen skipsfarts-bonanza i nord.

Militær sikring av handelsruter?

Det er heller ingenting som tyder på at Kina utvikler militære kapasiteter for å sikre sine handelsruter globalt. Kina er blitt verdens største importør av råolje uten militære kapasiteter til å sikre petroleumsimporten og baserer seg hovedsakelig på det internasjonale markedet i sin søken etter naturressurser.

Arktis er kun interessant dersom ressurseierne tilbyr konkurransedyktige betingelser. Russland har faktisk gitt betydelige konsesjoner for å få inn kinesiske investeringer. Kina arbeider dessuten bevisst for å diversifisere sin import, så Arktis vil uansett utgjøre en liten andel av Kinas totale import av energi og naturressurser.

Russisk-kinesisk flåteøvelse?

Vi kan ikke utelukke at Russland vil invitere kineserne til en mindre felles flåteøvelse i Arktis. Men en slik øvelse vil ikke gjøre Kina til en like stor utfordring i nord som Russland.

At Russland nylig øvet med Kina i Sør-Kinahavet gjorde ikke Russland til noen trussel i Sør-Kinahavet. Et økende antall felles russisk-kinesiske militærøvelser de siste årene, inkludert til havs, må heller ikke automatisk tolkes som startskuddet på en russisk-kinesisk militærallianse.

Moskva har riktignok, i kjølvannet av Ukraina-krisen, lent seg tettere mot Beijing, men det er fortsatt utbredt skepsis til Kinas intensjoner i sikkerhetspolitiske kretser i Russland.

USAs kartleggingsevne

Russland vil trolig protestere mot kinesisk patruljering i Polhavet. Dessuten er USA i stand til å kartlegge kinesiske ubåtbevegelser lenge før de seiler gjennom Beringstredet.

Uansett er det ikke i Polhavet Kina har sine primære strategiske interesser. Dem finner man lenger sør.

Kinas økonomiske vekst og økende forsvarsbudsjett bidrar til at Kina får stadig større makt i internasjonal politikk, men Kinas sikkerhetspolitiske prioriteringer er i all hovedsak knyttet til det maritime Øst-Asia, hvor Kina og USAs strategiske interesser brynes mot hverandre.

Til tross for at Kina er interessert i Arktis, kommer regionen relativt langt ned på listen over prioriterte saker i Beijing.

Kina vs. USA

Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP) er i dag 11 ganger større enn Russlands. Russlands militære modernisering og vilje til maktbruk innebærer en utfordring for Europa, men sett fra Washington fremstår Kina i dag som en langt større utfordring.

USAs rivalisering med Kina innebærer at det i fremtiden vil være mer krevende å få Washingtons oppmerksomhet om våre interesser og våre nærområder.

Kinas fremvekst vil med andre ord kunne påvirke rammebetingelsene for norsk utenriks-, sikkerhet- og forsvarspolitikk i årene som kommer – ikke som en stor trussel i nord, men fordi USA, vår viktigste sikkerhets-garantist, ser på Kina som en større utfordring enn Russland.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Les også:

Les mer om

  1. Internasjonal politikk
  2. Kina
  3. Russland
  4. Forsvarspolitikk

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norske eksperter tror ikke på alarm om Kinas ambisjoner i nordområdene

  2. NORGE

    Amerikansk forsvarsekspert: - Kina vil bli en like stor utfordring i nordområdene som Russland

  3. VERDEN

    Arktis har vært et av verdens fredeligste områder. Det som skjer på kartet, kan endre det.

  4. NORGE

    Dette er Russlands militære styrker – og svakheter

  5. VERDEN

    Kina vil bli en arktisk stormakt. Rekordvarmen setter fart på planene om en «polar silkevei» i nord.

  6. KRONIKK

    Nordområdesatsingen har begynt å opprettholde seg selv