Debatt

Pengefesten er over. Det er på tide å bli kvitt politisk latskap | Mathilde Tybring-Gjedde

  • Mathilde Tybring-gjedde

Så er kanskje pengefesten over, men vi kan ha det ganske gøy på nachspielet også, tror Høyres Mathilde Tybring-Gjedde. Avbildet er finansminister Siv Jensen (Frp), under en tidligere debatt om forvaltingen av oljefondet i Stortinget. Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Norsk politikk kan ikke lenger være en konkurranse om å bevilge «litt mer» penger til alt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 17. september skriver Arbeiderpartiets Hadia Tajik at vi kommer til å få et retningsvalg mellom de som vil «øke skattene noe» og de som vil «kutte i velferden». Det er feil.

Retningsvalget de neste årene vil stå mellom de som evner å utvikle nye politiske løsninger som trygger velferden for mange år fremover, og de som tviholder på at folk skal betale mer fordi politikerne ikke klarer å løse statens oppgaver på en bedre måte.

Mathilde Tybring-Gjedde er valgt inn på Stortinget som første vara for Høyre i Oslo. Foto: Rolf Øhman

Dersom Arbeiderpartiets eneste politiske svar fremover skal være skatteøkninger og fortsatt vekst i offentlige utgifter, vil de bli svar skyldig. Det vil nemlig ikke være nok kun å øke skattene med 15 milliarder kroner.

Perspektivmeldingen Arbeiderpartiet selv la frem i 2013 viser at de vil måtte øke skattene med 150 milliarder frem mot 2060, dersom dét alene skal dekke for underskuddet.

Det sier seg selv at det er uholdbart. Ikke bare vil det gjøre det vanskeligere for folk å skape flere jobber, og mindre attraktivt for folk å jobbe mer og lenger. Men vi kan ikke skatte oss vekk fra nødvendige omstillinger.

Det er politisk latskap å sende en stor regning til arbeidstagere og dem som skaper arbeidsplasser, fordi politikerne ikke evner å stå oppreist i en prioriteringsdebatt.

Overbudspolitikk

I mange år har politikere kranglet over hvor stor økning hver budsjettpost bør ha. Standardkritikken er at det ikke bevilges nok penger til [sett inn budsjettpost x, y eller z]. Dette kommer til å endre seg. Uansett om man vil det eller ei.

Perspektivmeldingen viser at vi fra slutten av 2020 vil ha en underfinansiering på rundt 50 milliarder kroner pr. tiår. I 1967 var det 4 yrkesaktive pr. pensjonist. I dag er det 2,4, mens det i 2050 vil være 1,7 yrkesaktive pr. pensjonist.

Stadig flere skal nyte godt av velferden, men færre er med på å finansiere den.
Vi unge politikere vil oppleve et annerledes politisk Norge enn vi har sett de siste femten årene.

Dersom vår generasjon skal arve et velferdssamfunn som er like godt som i dag, må vi stå i spissen for å endre tonen i samfunnsdebatten.

Vi kan ikke lenger redusere norsk politikk til kun å være en debatt om økte budsjettbevilgninger. Når det økonomiske handlingsrommet blir mindre, får vi større ansvar til å tenke nytt. Vi må få mer og bedre velferd ut av hver krone som bevilges over budsjettet.

For lite kreativitet i norske partier

Det er ikke bare skattedebatten som tyder på at norske partier er for lite kreative. De store løftene venstresiden kom med i valgkampen illustrer også problemet godt. Løftene i eldreomsorgen var hovedsakelig «mer penger» og «flere ansatte.» Løftene i skolen var «mer penger» og «flere lærere.» Løftene i arbeidslivspolitikken var «å ansette flere som står utenfor arbeidslivet i kommunal sektor».

Misforstå meg rett. Det er viktig med gode budsjetter og tilstrekkelig god bemanning. Men kvalitetsindikatorer viser at det kan være store variasjoner mellom kommunene og sykehjem, til tross for noenlunde lik bemanning. Like viktig som bemanning er kompetanse, ledelse, organisering av tjenesten og bruk av teknologi.

Les også

Dobbel Tybring-Gjedde på tinget: Far og datter sitter på Stortinget for hvert sitt parti

Les også

Her er hele stortingskabalen

Noen kommuner har klart å løfte kvaliteten i eldreomsorgen ved å løse oppgaver på nye måter, for eksempel ved bedre teamorganisering. Andre kommuner har ikke klart det samme. Dersom vi skal få bedre velferd ut av hver krone, må kommunene lære av hverandre. Vi må skape en kultur for kontinuerlig forbedring.

Alternativet er at én av tre videregående elever, sannsynligvis flest jenter, må velge å arbeide i helse- og omsorgssektoren i fremtiden. Det er ikke bærekraftig.

Gøy på nachspiel

Det har aldri vært så lav gjennomsnittsalder på Stortinget. Jeg håper flere unge stemmer kan være et bidrag til å fornye det politiske debattklimaet. Vi bør stå i spissen for et nytt politisk ordskifte.

Vi må være tydelig på at det er arbeid som finansiere velferden, og at flere må få en fot inn i arbeidslivet. Det må gjennomføres reformer for å modernisere og digitalisere offentlig sektor.

Vi må løse velferdsoppgavene på en annerledes og bedre måte, og vi må få en velferdsstat som i større grad prioriterer de som trenger det aller mest.

For, ja. Så er kanskje pengefesten over. Men jeg tror vi kan ha det ganske gøy på nachspielet også – så lenge vi tør å tenke nytt.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Statsbudsjettet
  2. Perspektivmeldingen
  3. Velferd

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Jeg bruker mye tid på å snakke pent om politikerne. Men de gjør det ikke lett.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Det er på tide med et opprør i svake skolekommuner

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 6. desember

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Sylvi Listhaug (Frp) vil ha eldreforlik for å møte eldrebølgen

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Skal de mest sårbare elevene lykkes med den sosiale reisen, må vi ha flere alternative løp i skolen

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Toppøkonomens skrekkscenario: Politikere som dropper tøffe reformer og begynner å spise av Oljefondet