Vindkraft truer sørsamenes livsgrunnlag | Asbjørn Kolberg m.fl.

Også i Norge står urfolksinteresser mot sterke økonomiske krefter. På Storheia på Fosen, i det sørsamiske reinbeitelandet, skal man bygge Europas største landbaserte vindkraftanlegg.

De fleste fikk i 2016 med seg at det foregikk en tilspisset konflikt i Nord-Dakota, USA. Det dreide seg om oljerørledningen, Dakota Access Pipeline, som var under bygging gjennom Standing Rock Sioux Reservation.

Utbyggingen ville gripe avgjørende og brutalt inn i livsgrunnlaget til urbefolkningen i regionen, og sentrale naturmiljøverdier ble satt i fare. Obama grep inn og la prosjektet på is, men Trump har gjenåpnet det.

Hvor mange er kjent med at vi har parallelle konflikter her i landet? På Storheia på Fosen i Trøndelag, i det sørsamiske reinbeitelandet, skal Statkraft, TrønderEnergi og Nordic Wind Power bygge Europas største landbaserte vindkraftanlegg.

Urfolks rettigheter vektlegges ikke

Parallellen til Standing Rock er klar. Urfolksinteresser står mot sterke økonomiske krefter. Åarjel-Fovsen sijte kjemper for sin eksistens.

Norge har, i motsetning til USA, ratifisert ILO-konvensjonen om urfolksrettigheter. Denne konvensjonen krever at samiske interesser i praksis settes foran andre interesser i store saker. Vindkraftutbyggingen på Storheia er eksempel på hvordan urfolksrettigheter ikke blir vektlagt når det kommer til stykket.

Nødvendig med lokale hensyn

Folk flest oppfatter vindkraft som en uproblematisk og grønn energikilde. Men all energiproduksjon har en pris. Vindmøller kan være bra, men en må ta lokale hensyn.

Vindkraftanlegget med 72 vindmøller som var planlagt i Kalvvatnan på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland, ble vedtatt stoppet av Olje- og energidepartementet 11. november 2016. Ikke minst takket være motstanden fra det sørsamiske miljøet og miljøvernere.

• Skal gi lys og varme til 170 000 husstander: Investerer 11 milliarder i vindkraftprosjekt i Midt-Norge

Avgjørelsen i vindmøllesaken i Kalvvatnan kan tyde på at et holdningsskifte er underveis, men på Fosen er sørsamene ikke blitt hørt, der er anleggsarbeidet allerede i gang.

Grunnlovfestet rett

Vi har nylig feiret 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim i februar 1917. Viktige saker i 1917 var skolesaken, arbeidet for å ta vare på samisk språk og kultur og vilkårene for reindriftsnæringen. Reindriften hadde lenge vært utsatt for press gjennom bureising i samiske områder og konflikt om beiterettigheter.

I 1883 og 1897 vedtok Stortinget lover som begrenset reindriftsarealene til fordel for jordbruket (hhv. Felleslappeloven og Tilleggslappeloven). Særlig i det sørsamiske området var situasjonen for samene prekær.

Det skulle ta nesten tre mannsaldre før samenes rettigheter ble lovfestet. Sameloven 1987 sikrer samenes rett til å utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Året etter ble denne retten slått fast i Grunnlovens paragraf 108. Sametinget ble opprettet i 1989.

Reinbeitearealene reduseres

Formelt sett skal altså situasjonen for samisk rett være i sin skjønneste orden. Er det også den faktiske situasjonen i dag, hundre år etter 1917-møtet?

Det er god grunn til å stille spørsmålet. Faktum er at reinbeitearealene gjennom årene er blitt redusert bit for bit gjennom vannkraftutbygging, veier, hyttefelt, turistanlegg – og vindkraftverk. Mange reindriftsutøvere er pessimistiske med tanke på mulighetene for å opprettholde reindriften i Midt-Norge.

Manglende kunnskap om samisk historie

Vi som arbeider med sørsamisk forskning ved Nord universitet, har erfart at det er lite kunnskap om den samiske historien, ikke minst blant politikere og andre beslutningstagere.

• Naturødeleggende vindkraftanlegg: Åtte argumenter i mot

Forsvinner reindriften i det sørlige Saepmie, er det også fare for at den sørsamiske kulturen på lengre sikt må gi tapt. Det ville i så fall være et alvorlig nederlag for det norske samfunnet – i kjølvannet av den storslåtte hundreårsfeiringen av samenes første politiske manifestasjon i Trondheim i 1917.

Inngrep for økonomisk vinning

Selv om dimensjonene over vår hjemlige problematikk er annerledes enn i Nord-Amerika, er likhetene mellom Standing Rock og Storheia like fullt slående.

På vår egen jord blir det gjort inngrep for økonomisk vinning i et landskap som er avgjørende viktig for livsgrunnlaget til vår egen urbefolknings kultur. Det er nå viktig at vi i denne situasjonen ser oss selv i speilet, og nøkternt vurderer om vi ikke her til lands også denne gangen projiserer egen skyld over på andre.

Førstelektor Asbjørn Kolberg, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen, førsteamanuensis Leiv Sem og ph.d.-stipendiat Håkon Hermanstrand, Nord universitet, fakultet for lærerutdanning, kunst- og kulturfag, Levanger

• Interessert i vindkraft? Her kan du lese mer:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.