Debatt

NRK svarer på «Innafor»-kritikken: Vi er ikke blåøyde | Morten Møller Warmedal

  • Morten Møller Warmedal, redaksjonssjef Dokumentar, NRK

Skal man la være å omtale tabubelagte temaer for å hindre en trend ? spør Morten Møller Warmedal. Foto: Stephen Butkus/Snorre Tønset/MARTIN GAARDER/NRK

Skal man la være å omtale tabubelagte temaer for å hindre en trend?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dokumentarserien «Innafor» skaper debatt, og den ønsker vi velkommen.

De fenomenene vi belyser, fortjener å bli diskutert. Susannah Bush Eide fyrer løs i mange retninger i sin kritiske kronikk i Aftenposten 22. februar.

«Ja til åpenhet, men et innlysende nei til god reklame for intimkirurgi. TV-programmet Innafor er blåøyd, uansvarlig og slår hardt tilbake på sin egen hensikt. Her viser NRK enkelt og ugreit hva som er et ryddig underliv», skriver Eide.

Skulle vi ikke ha sluppet til intimkirurgen og belyst dette fenomenet fordi det kan ha en smitteeffekt?

I så fall ville det fort blitt et problem i journalistikken å innføre denne type selvsensur.

Det ville blitt vanskelig å slippe til alt fra fremmedkrigere til folk som har spiseforstyrrelser.

Ikke overrasket over økt pågang

For å gjøre det helt klart: Programmets hensikt er langt fra å gå god for eller promotere hva som er et ryddig eller attraktivt underliv.

Tvert om - når intimkirurgen i programmet beskriver en nyoperert vulva som ryddig, og at det kvinnelige underliv i kunsthistorien ofte tegnes som en strek, og at det i seg selv er førende for hvordan det skal se ut, avdekker det hvilket ideal han mener finnes for hvordan underlivet skal se ut.

Reaksjoner og debatten i kjølvannet av vårt fokus viser med all tydelighet at ikke all PR er god PR - svært mange har ytret seg offentlig mot disse synpunktene.

Les også

Stor vekst for sugardating-nettsted etter NRK-program

Eide unngår å nevne at vi i samme program har med fagpersoner som sier at kosmetisk intimkirurgi aldri er nødvendig, og at vi er like forskjellige i underlivet som vi er i ansiktet.

Vi har tillit til at publikum kan sortere denne informasjonen. Skal man la være å omtale tabubelagte temaer for å hindre en trend ?

Vi er ikke blåøyde. Det kommer ikke som en overraskelse på oss at klinikken har fått økt pågang, og at Sugardaters.no har fått flere brukere.

Vi tror at det er tilnærmet umulig å behandle slike temaer uten å skape en økt interesse. Men det er ikke en grunn til å droppe å fokusere på samfunnsspørsmål som en hel generasjon står midt oppe i.

Vi tror det er tilnærmet umulig å behandle slike temaer uten å skape en økt interesse

«Innafor» er heller ikke pionerer på dette området, i vår digitale tidsalder er både intimkirurgi, prestasjonsdolp og nye seksuelle muligheter via internett fenomener som er godt belyst og et tastetrykk unna.

Vi bidrar med en norsk kontekst som gir både bredde, innsikt og motforestillinger der spørsmålene er mange.

Nyansert fremstilling

Vår research avdekket at unge kvinner allerede var opptatt av intimkirurgi før vi laget dokumentar om det, og at fenomenet vokser.

Fagpersoner møter stadig flere og yngre kvinner/jenter som har komplekser for underlivet sitt, og som vurderer intimkirurgi.

Les også

Vår anmelder Asbjørn Slettemark gir terningkast 5: Gammeldags journalistikk, nymotens metoder

Vår egen undersøkelse viser at én av seks er misfornøyde med utseendet på vulva, og at én av åtte har vurdert å foreta et kirurgisk inngrep. Og det var før de hadde sett programmet.

Programleder Emma Clare undersøkes av intimkirurg Halfdan Vier Simensen. Foto: Snorre Tønset/NRK

Eide mener at fremstillingen vår er for enkel og ensidig. Det blir tydelig at mye informasjon er utelatt, og at det mangler flere personer med armene i kors, skriver hun.

Vi mener tvert imot at vi serverer en gjennomarbeidet og nyansert fremstilling.

Vi tror ikke på agendajournalistikk der man fra første sekvens i programmet får vite hva som er fasiten. Vi tror publikum klarer å trekke sine egne konklusjoner.

At vi har valgt en åpen innfallsvinkel og en journalistisk tilnærming som kronikkforfatteren ikke liker, er greit nok.

All journalistikk innebærer seleksjon og utvalg av kilder og fakta. Det virker som om Eide ønsker seg et langt mer moralistisk utgangspunk: Mer skolefjernsyn med voksen-autoritet og mindre personlig form, erkjennelser og tvisyn.

Subjektiv og åpen programleder

«Innafor» inviterer til åpen refleksjon slik at vi ikke må hanskes med kropps- og prestasjonspress som individualiserte utfordringer.

Iselin Engan forteller i programmet «Fiks meg» at hun ikke snakket med noen om de store kompleksene hun hadde for underlivet sitt, og at det ikke skal skje når hennes egen datter vokser opp.

Eide blir frustrert over at hun selv ikke klarer å sette programleder Emma Clare Gabrielsen i bås.

Hun vet aldri om Emma er den subjektive programlederen eller den objektive gravejournalisten, og mener også at en redaktør burde satt tydelige grenser for hvilke holdninger programmet skulle hatt, og ikke latt programlederen vise frem at hun blir påvirket.

Emma Clare Gabrielsen er med NRKs velsignelse en subjektiv, åpen, fordomsfri og utprøvende programleder.

Hun møter, utfordrer og formidler synspunktene både til de som er for og mot. Som i «Dop meg» der hun formidler synspunktene fra de som ønsker at prestasjonsfremmende midler var lovlig tilgjengelig, og de som forteller om farene ved å bruke pillene uten å ha en diagnose.

(Både Statens Legemiddelverk og professorene ved Cambridge advarer mot bruken.)

Les også

Michelle (19): Skrik og hyl så mye du vil. Jeg har tatt intimkirurgi og er kjempefornøyd.

Underveis deler Emma egne erfaringer og tanker rundt det hun utforsker. Hun viser, ved å fortelle fra eget liv og erfaring, hvor galt det kan gå hvis man bruker disse medikamentene for å prestere bedre.

Programleder Emma Clare tester medikamenter i tredje episode. Foto: MARTIN GAARDER/NRK

Hun er modig og nær, søkende og åpen og reisene hun tar seeren med på, angår de vi ønsker å nå.

Det er lett å skille mellom scener der Gabrielsen formidler fakta, og der hun reflekterer og er subjektiv.

Vi har fått mange tilbakemeldinger på at dette er en form som tar unge voksne på alvor og kommuniserer godt med målgruppen.

Vi kjenner oss ikke igjen i karakterstikker som «overmot» og «romantisk tragedie», snarere skaper Emma Clare Gabrielsens dypdykk i «Innafor» grobunn for konstruktiv refleksjon om sammensatte spørsmål.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


Les også

Les kronikken til Susannah Bush Eide her: NRK-programmet «Innafor» er ikke innafor. Hvor er varseltrekanten?


Lese videre? Vi anbefaler:

Les også

Vår anmelder Asbjørn Slettemark er uenig med debattanten og gir terningkast 5: Gammeldags journalistikk, nymotens metoder

Les også

Michelle (19): Skrik og hyl så mye du vil. Jeg har tatt intimkirurgi og er kjempefornøyd.

Les også

Lege Pernille Nylehn: Fettsuging av «bollemus». Beskjæring av «flaggermus». Intimkirurgi øker — og er problematisk


Lege Anders Danielsen Lie. Foto: Reuters/NTB scanpix /Victoria Stevens

Les også

Lege og skuespiller Anders Danielsen Lie: Jeg vil ikke ha et samfunn der datteren min tar amfetamin for å få en sekser på eksamen

Les også

Sterri og Standal svarer: Danielsen Lie har ingen omsorg for dem som foretrekker andre rusmidler enn alkohol


  1. Les også

    Ny rapport: Unge i Oslo bytter sex mot goder og ytelser

  2. Les også

    Single Christine (24) har datet mer enn 100 menn: «Det er som om jeg har brukt opp følelsene. Det er bare tomt.»

Les mer om

  1. Intimkirurgi
  2. NRK
  3. Journalistikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kronikk: NRK-programmet «Innafor» er ikke innafor. Hvor er varseltrekanten?

  2. KULTUR

    Programleder Emma Clare slutter i NRK

  3. SID

    Etter å ha sett «Innafor» studerte jeg eget underliv og forestilte meg å bruke modafinil. Så slo fornuften inn...

  4. KULTUR

    Stor vekst for sugardating-nettsted etter NRK-program

  5. KULTUR

    Emma Clare er prøvekanin i journalistikkens tjeneste

  6. DEBATT

    Det går alvorlig dårlig med guttene våre. Men mediene reproduserer stereotypier om kjønnsmakt | Anki Gerhardsen