Å tillate surrogati er formynderi | Øyvind Håbrekke

  • Øyvind Håbrekke
Daksha (37), Renuka (23), og Rajia (39), fotografert august 2013. De tre indiske kvinnene oppholder seg i et hjem for surrogatmødre, der de også føder barna.

I norsk lov er det ikke forbudet mot surrogati som er det statlige inngrepet i borgernes frihet, det er å overprøve det biologiske foreldreskapet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er «formyndersk» at vi ikke tillater eggdonasjon og surrogati, hevder Arbeiderpartiets varaordfører Kamzy Gunaratnam og partimedlem Aksel Braanen Sterri i Aftenposten 18. oktober.

Det viktigste hinderet mot surrogati ligger i barnelovens § 2: «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet.»

Øyvind Håbrekke

Paragrafen er av ny dato. Før 1997 fantes det ingen bestemmelse som ga barnet en rettslig mor. Morskapet er blitt tatt for gitt.

Videre ser vi at barneloven har en rekke bestemmelser om endring av farskap fordi farskapet kan være feil, og det skal da kunne endres. Farskapet forstås altså som gitt, utenfor politikkens domene.

Familien som institusjon

Våre lover om foreldreskapet viderefører en stolt tradisjon fra Johan Castberg. De legger til grunn at familien er en institusjon som eksisterer uavhengig av staten. I norsk lov er det altså ikke forbudet mot eggdonasjon eller surrogati som er det statlige inngrepet i borgernes frihet – det er å overprøve det biologiske foreldreskapet.

Det bemerkelsesverdige er jo at en regjering av partier som er opptatt av liberale ideer, ikke har funnet grunn til å reflektere over dette i stortingsmeldingen om bioteknologi.

Dybden i slekt og familierelasjoner

De to skribentene viser også liten respekt for dybden i slekt og familierelasjoner når de kommenterer min bok og mine argumenter om barnets rettigheter.

Det kan være best for barn å vokse opp med sin biologiske familie, erkjenner de to, «slik det er best for barnet å vokse opp i en harmonisk familie hvor foreldrene har høy inntekt og høy utdannelse.» Det er en grunn til at FNs barnekonvensjon her har gitt barn rett til det ene, men ikke det andre.

Vi bør fortsatt forsvare Castbergs prinsipper og barnets rettigheter.