Debatt

Må Trump reagere overfor Saudi-Arabia? | Joachim Nahem

  • Joachim Nahem
    Managing Partner, The Govenance Group
Dette bildet fra et overvåkningskamera viser Jamal Khashoggi på vei inn i det saudiske konsulatet i Istanbul 2. oktober.

Utpekte som havner på den såkalte Magnitsky-listen, nektes innreise til USA, og deres verdier fryses.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Saudi-Arabia har innrømmet at Jamal Khashoggi ble drept «etter en slåsskamp» i deres konsulat i Istanbul. Trump sier forklaringen er et viktig første steg, og at våpenavtalen med Saudi-Arabia verdt 110 milliarder dollar ikke legges på is.

Trump-administrasjonens sterke bånd til Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman er ingen hemmelighet. Flere fremtredende republikanere uttrykker sinne over journalistdrapet. Senator Lindsey Graham hevder at kronprinsen beordret drapet på den regimekritiske journalisten. «Å si at jeg er skeptisk til Saudi-Arabias uttalelse om Jamal Khashoggi er en underdrivelse», skriver republikaneren på Twitter.

Gavepakke til Teheran

Trump og Saudi-Arabia har kjørt felles front mot Iran, et land de begge anser som den største internasjonale trusselen. Trump har trukket USA fra atomavtalen og satt betydelig press på Irans økonomi.

  • USA har tilbakekalt visum for mistenkte: Knytter Khashoggi-drapet til saudiske myndigheter

Den 4. november inntreffer USAs Iran-sanksjoner for fullt. Saudi-Arabia har lovet å tilby mer olje på markedet for å kompensere tapet av Irans oljeeksport. Khashoggi-drapet kommer derfor ubeleilig for USA og Saudi-Arabia, men fremstår som en gavepakke til det hardt pressede regimet i Teheran.

Straffetiltak

I USA har både demokratiske og republikanske politikere begynt å snakke om straffetiltak mot Saudi-Arabia. Riyadh, derimot, sier de ikke vil nøle med å redusere oljeproduksjonen som svar på ethvert forsøk på å straffe dem i forbindelse med Khashoggi-drapet. Ifølge kronprinsen kan dette føre til en oljepris over 300 hundre dollar fatet. Saudi-regimet signaliserer at de kan sette hardt mot hardt.

Den drepte journalisten Jamal Khashoggi, her fotografert på en pressekonferanse i Bahrain i 2015.

Saudi-Arabia har de siste årene ført en offensiv utenrikspolitikk. Krig i Jemen, anklager om bortføring av Libanons statsminister og handelsblokade av nabolandet Qatar er noen av eksemplene. Da Canada kritiserte fengslingen av kvinneaktivister i Riyadh tidligere i år, stanset Saudi-Arabia alle flyvninger mellom landene.

Med noen få unntak har verdenssamfunnet nølt med å kritisere Saudi-Arabia. Internasjonale finansinstitusjoner har tvert imot løpt etter saudierne siden Saudi Aramco, verdens største statlige oljeselskap, annonserte at det skulle børsnoteres. Saudi-Arabias kronprins har tidligere snakket om en pris på 2000 milliarder dollar (tilsvarende to norske oljefond) for hele Aramco. Khashoggi-drapet kan være spikeren i kisten for børsnoteringen.

Les også

Erdogan: Drapet på Jamal Khashoggi var ikke en tilfeldig handling

«Magnitsky Act»

Det er mye som tyder på at Kongressen vil holde Saudi-Arabia ansvarlig for journalist-drapet. Lederen av Senatets utenrikskomité, republikaneren Bob Corker, har sagt at USA har en plikt under den såkalte «Magnitsky Act» til å straffe dem som er ansvarlige for Khashoggi-drapet.

Magnitsky var en russisk advokat som avslørte korrupte russiske tjenestemenn, han ble arrestert og drept i fengsel. Utpekte som havner på den såkalte Magnitsky-listen, nektes innreise til USA, og deres verdier fryses. Dette vil oppleves som svært ydmykende for saudierne, men Trump vil muligens ikke ha noe valg. Alternativene kan være langt mer alvorlig både for Trump og Saudi-Arabia.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Khashoggi-saken
  2. Saudi-Arabia
  3. Amerikansk politikk
  4. Magnitsky
  5. Saudi Aramco
  6. Mohammed bin Salman
  7. Istanbul