Debatt

Er terskelen for gjenopptagelse for høy? | Johan Chr. Grøttum

  • Johan Chr. Grøttum
    Leder i Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet (NFES)

Berit Roald / NTB scanpix

Det er nærmest umulig å få gjenåpnet en sak uten nye fysiske bevis når saken er avgjort ved dom.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


A-magasinets utgave fredag 23. november hadde en artikkel om Gjenopptakelseskommisjonen og dens arbeid. Ny teknologi ser ut til å være til stor hjelp hvor materiale kan undersøkes på nytt, eller hvor ny teknologi kan bidra til å frembringe ikke tidligere tilgjengelige opplysninger eller bevis.

I skyggen av saker hvor det foreligger fysiske bevis, står sakene som er avgjort utelukkende på grunnlag av muntlig forklaring fra fornærmede og/eller vitner, og da som regel i overgrepssaker. Det at en avgjørelse er tatt kun på bakgrunn av forklaringer uten fysiske bevis, gjør at det rettslige grunnlaget for avgjørelse er særdeles skjørt.

For streng praksis

Dette innebærer at selv om forklaringene som foreligger under rettssaken medfører tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for at den siktede enten er skyldig eller uskyldig i overgrep, er arten av bevisene slik at saken lett endres ved nye undersøkelser som ikke var tilgjengelig under rettens gang.

  • Les intervju med lederen av Gjenopptakelseskommisjonen: Hun har jobbet med saker som Nokas, «Lommemannen» og 22. juli. Nå skal Siv Hallgren kjempe mot justismord

For å få en sak gjenopptatt foreligger det krav som angis i straffeprosesslovens paragraf 391. Terskelen for hva som skal til for å oppfylle kravene, er erfart å være svært høy for alle typer saker. Det kan imidlertid stilles spørsmål om ikke praksisen for vurderingen av kravene til gjenopptagelse er altfor streng når det gjelder saker som er avgjort på bakgrunn av muntlige forklaringer.

Gjenåpning nærmest umulig

Medlemmene i Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet (NFES) har den erfaring at det er nærmest umulig å få gjenåpnet en sak uten nye fysiske bevis når saken er avgjort ved dom. Det later til at kun selvstendige fysiske bevis er tilstrekkelig, og i noen tilfeller har det vist seg heller ikke å være nok.

Slik foregår prosessen bak en gjenopptagelse. Terje Tønnessen

Det er forståelig at kommisjonen finner det lite hensiktsmessig å ta på alvor klager i prosesser hvor bevisene totalt sett byr på liten tvil. Derimot hvor kommisjonen behandler saker med kun muntlige forklaringer som grunnlag for domfellelse, bør kommisjonen være mer åpen for å ta anmodninger og henvisninger om ytterligere undersøkelser mer alvorlig.

I det hele er bekymringen stor for den tendensen vi ser ved at saker basert på forklaringer forsvinner i skyggen av de saker som gjenopptas på bakgrunn av nye fysiske bevis. Når terskelen for gjenopptagelse av forklaringssakene legges på samme nivå som disse sakene, er det svært uheldig med tanke på ulikheten rundt hvilke bevis som ligger til grunn for avgjørelsene.

Norsk Forening for Etterforskning og Sikkerhet (NFES) er en medlemsorganisasjon for norske privatetterforskere hvor medlemmene for det meste er tidligere polititjenestemenn/ kvinner. Flere av etterforskerne i foreningen jobber med straffesaker for gjenåpning i Gjenopptakelseskommisjonen.

Les også:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Etterforskning
  2. Overgrep
  3. Rettssaker
  4. Rettssikkerhet

Relevante artikler

  1. NORGE

    Baneheia-saken: Derfor har de kranglet om DNA-beviset i 20 år

  2. NORGE

    Hulback-saken: Jurister reagerer med tvil og overraskelse

  3. DEBATT

    En uskyldig person bør aldri miste retten til frifinnelse | Øystein Os Simonsen

  4. NORGE

    Advokat klager Gjenopptakelseskommisjonen inn for Sivilombudsmannen

  5. KRONIKK

    En gjenåpning av Torgersen-saken er et bidrag til å reparere den systemtragedien som smadret hans liv

  6. A-MAGASINET

    Baneheia-drapene og Torgersen-saken blir forsøkt gjenopptatt gang på gang. Hvor mange sjanser skal de dømte få?