Debatt

Ubegripelig rapport om «innvandringens bakside» | Atle Fretheim

  • Atle Fretheim
    Atle Fretheim
    Fagdirektør, Folkehelseinstituttet og professor II Oslo Met

« Ny rapport slår fast at innvandrere tok jobbene til nordmenn» var ett av mange eksempler på misvisende rapportering av studie, mener Atle Fretheim. Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hvis forskning er så vanskelig å forstå at debatten uteblir, har vi et demokratisk problem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Uviten skriver Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Marit Simonsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

I januar omtalte mediene en rapport utarbeidet av forskere ved Frischsenteret. Avisoverskriftene var stort sett av typen «Innvandrerne tar jobbene fra fattige nordmenn», og NRK rapporterte at «fattige norskfødte blir enda fattigere». Begge deler var feiltolkninger av det forskerne hadde skrevet i rapporten.

Atle Fretheim er fagdirektør i Folkehelseinstituttet og Uviten-spaltist i Aftenposten. Foto: Privat

Lite debatt

Når forskningsrapporter om kontroversielle temaer kommer ut i offentligheten, blir de gjerne underlagt kritisk granskning og lange debatt-tråder. Man skulle derfor forvente at denne rapporten og de ledsagende medieoppslagene ville utløse umiddelbar og intens metodekritisk debatt.

Det så vi lite til, hverken i aviser eller på sosiale medier. Først etter halvannen uke kom et kort, kritisk leserinnlegg fra en økonom, og etter to uker kom tre økonomer med en metodekritisk kronikk.

Les også

Kjønnsdelt arbeidsmarked: Hvor har forskerne det fra? | Atle Fretheim


Vanskelig å forstå

Basert, blant annet, på mitt eget fortvilte forsøk på å forstå rapporten, tror jeg både misforståelsene i mediene og det labre engasjementet blant debattantene skyldes at forskningsmetodene er ubegripelige, for de aller fleste. Dermed er det ytterst få som kan, tør eller vil delta i debatten. I så fall har vi et demokratisk problem.

For å kunne ta en informert beslutning må man både ha en forståelse av hva forskningsresultatene betyr, og hvor holdbare de er. Samtidig er noen forskningsmetoder så avanserte at det er fåfengt for andre enn eksperter å forstå dem.

Det gjelder ikke minst metodene som en del samfunnsøkonomer benytter: Det innhentes enorme datasett som deles opp på kreativt vis, for så å utsettes for avanserte regresjonsanalyser i et forsøk på å avklare om samvariasjon i tallmaterialet kan være uttrykk for en årsakssammenheng. (Hvis du strevde med å forstå det du leste akkurat nå, er du sjanseløs i møte med denne type rapporter.)

Les også

Gir god ledelse lavt sykefravær? Så enkelt er det ikke | Atle Fretheim

Betydelig usikkerhet

Det at de færreste av oss er i stand til å vurdere og forstå forskningen, betyr ikke at resultatene er feil eller misvisende, men de kan være det, og det vil alltid hefte betydelig usikkerhet ved resultatene til denne type analyser.

I et demokratisk samfunn bør forskningsresultater bli gjenstand for debatt, spesielt når de brukes i politiske beslutningsprosesser. Derfor er det viktig at forskningen blir presentert så forståelig som mulig.


Ord er viktige

Valg av ord, tallformat (prosent eller prosentpoeng, for eksempel) og grafisk fremstilling kan ha betydning for hvordan forskning blir forstått.

En av grunnene til at det oppsto misforståelser rundt resultatene fra denne rapporten, var antagelig forskernes påstand om at de fattigste i Norge har sakket akterut («fallen behind») som følge av innvandringen. Medieoppslagene viste med tydelighet at mange – kanskje de aller fleste – forsto dette som at de fattigste har fått det verre.

Det forskerne mente å si, var noe ganske annet: Avstanden mellom de fattigere og rikere er blitt større, men de fattigste kan godt ha blitt rikere – de også.

Med forbehold om at jeg også har misforstått resultatene.

Atle Fretheim er leder av Senter for informerte helsebeslutninger, Folkehelseinstituttet.

  • Følg Aftenposten Viten på Facebook og Twitter!

Les mer om

  1. Uviten
  2. Debatt
  3. Forskning og vitenskap
  4. Viten
  5. Innvandring

Relevante artikler

  1. VITEN

    Blir man psykisk syk av å fjerne blindtarmen?

  2. VITEN

    Full jubel for sildepille mot psoriasis. Litt tidlig?

  3. VITEN

    Statistikk er vanskelig, også for forskere. Det er et problem

  4. VITEN

    Koronaforskning på høygir er lite egnet for media

  5. DEBATT

    Sentrale verdier i et kunnskapsdemokrati må ikke forkastes selv i en krisetid

  6. VITEN

    Er vi ikke villige til å bli med på loddtrekning, kan vi takke oss selv for at vi ikke får de svarene vi trenger