Debatt

Psykisk helsevern bør ikke reguleres strengere enn somatisk | Shirin Eskeland og Torstein Bondal

  • Shirin Eskeland
    Psykiater
  • Torstein Bondal
    Psykologspesialist

Tvangsbehandling i psykisk helsevern kan i utgangspunktet kun skje dersom og så lenge pasienten åpenbart mangler samtykkekompetanse, skriver innleggsforfatterne. Foto: Syein Bjørge

Samfunnet er ikke tjent med holdninger som at psykisk helsevern er mindre humant eller bør reguleres strengere enn somatisk helsevesen

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup foreslår i en kronikk i Aftenposten 6. desember å lovfeste en rett for den enkelte til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring mot tvang og psykiatriske legemidler.

Les også

Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep | Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup

Manglende samtykkekompetanse

De refererer til at en kreftpasient kan takke nei til cellegift selv om helsepersonell mener det virker.

Men pasienter som mangler samtykkekompetanse kan få viktig somatisk helsehjelp selv om de motsetter seg helsehjelpen.

Shirin Eskeland

Torstein Bondal

Samtykkekompetanse, eller evnen til å resonnere over mulige konsekvenser av egen sårbarhet/sykdom samt å gjøre begrunnede valg med hensyn til behandling, kan svikte eller være fraværende ved forvirringstilstander/delirium, psykisk lidelse, alvorlig psykisk utviklingshemning eller demens.

Tvangsbehandling i psykisk helsevern, regulert i lov om psykisk helsevern, kan i utgangspunktet kun skje dersom og så lenge pasienten åpenbart mangler samtykkekompetanse.

Det er bare ved overhengende fare for pasientens eget liv og/eller vedvarende fare for andres liv og helse, vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan settes til side. Dokumenterte tidligere skader og fare er nødvendig for å hjemle tvang, uavhengig av samtykkekompetanse.

Hovedkriteriet for behandling med tvang i psykisk helsevern er alvorlig psykisk lidelse, slik som psykoselidelse, alvorlig bipolar lidelse eller livstruende spiseforstyrrelse.

Den viktigste tvangen

Den viktigste tvangen i psykisk helsevern er muligheten til å legge inn, holde tilbake og skjerme pasienten i sykehus. Tiltakene vil være nødvendige ved svær uro, slik som ved mani eller akutte psykoser. Den akutte fasen av sykdommen er ofte kortvarig.

Den mildeste formen for tvang i psykisk helsevern er et vedtak som gir behandler rett til å oppsøke og hente pasienten fra sin bolig til samtaler i poliklinikk/ distriktspsykiatrisk senter (DPS) samt å sørge for innleggelse ved ny forverring. Oppfølgningen gir ikke anledning til å legge hånd på pasienten, men ved behov kan det bes om politiassistanse.

Tvangsmidler, slik som å holde pasienten fast eller injeksjon med korttidsvirkende beroligende medikament, kan bare benyttes i sykehus i situasjoner der det er overhengende fare for pasientens eller andres liv og helse.

Der medisinering vurderes nødvendig for bedring eller for å forebygge fare, kan det være aktuelt med tvangsmedisineringsvedtak. Vedtaket har klagemulighet med oppsettende virkning.

Når tvangen ikke er begrunnet med fare, er varigheten gjerne ikke mer enn tre måneder. Pasienter som aksepterer vedtaket, kan leve et ellers normalt liv utenfor sykehus. Pasienter som motsetter seg, kan bringes til sykehus for depotmedisin.

Når samtykkekompetansen svikter som følge av sykdom, har helsevesenet en plikt til å hjelpe.

Pasienter ønsker hjelp

Samfunnet er ikke tjent med holdninger som at psykisk helsevern er mindre humant eller bør reguleres strengere enn somatisk helsevesen.

De langt fleste pasienter i psykisk helsevern ønsker og tar imot hjelp frivillig. Økende juridisk byråkrati kan gå utover behandlingen og vil neppe bidra til å redusere tvang.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Psykisk helsevern
  2. Psykiatri
  3. Tvangsbehandling
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi frykter dårligere behandling og mer tvang

  2. NORGE

    Døende sykehjemspasienter skal i hovedsak bli på sykehjemmet. Slik skal helsevesenet prioritere.

  3. DEBATT

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger

  4. DEBATT

    Er temaet «Spør mer» virkelig det mest presserende når det gjelder psykisk helse?

  5. KRONIKK

    Psykisk helsevern : Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. juni