Debatt

Afghanistans spinkle håp | Elisabeth Eide og Terje Skaufjord

  • Elisabeth Eide, professor ved Oslo Met og Terje Skaufjord, lektor

Deltagere i den 500 kilometer lange fredsmarsjen fra Helmand-provinsen hviler ut etter å ha nådd Kabul 18. juni. Foto: Massoud Hossaini / TT NYHETSBYRÅN

Den korte våpenhvilen i Afghanistan skapte nye håp hos mange, med uttalelser om «den beste Id på mange år».

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne våren har vi sett en rekke fredsinitiativ fra den afghanske regjeringens side. Våpenhvilen under Id-feiringen som avsluttes i disse dager, tente nye håp hos et krigstrett folk. Men fredsinitiativene kommer også fra grasrotnivå og religiøse ledere.

Da en selvmordsbomber drepte 16 og såret over 30 under et idrettsarrangement 24. mars i Helmand-provinsens hovedstad Lashkargah, ble ideen om en fredsmarsj født. Åtte menn begynte å gå mot hovedstaden med enkle krav om våpenhvile, fredsforhandlinger og hjemsendelse av utenlandske styrker.

Fredsmarsj skapte ringer i vannet

Antallet deltagere har vokst betydelig, tross faste og 40 graders varme. Marsjen nådde Kabul mandag og deltagerne ble behandlet for dehydrering og blødende føtter. President Ghani har bedt Kabul-borgerne ta godt imot dem. Afghanske medier melder om stor entusiasme underveis.

  • Taliban og regjeringsstyrkene omfavnet hverandre: Så kom selvmordsbomberen

Marsjen har skapt ringer i vannet i form av lokale fredsarrangementer. Det siste året har aktivister, ofte kvinner, satt opp fredstelt på steder der folk er blitt rammet av terrorhandlinger. Slike initiativ er registrert i 18 av landets 34 provinser.

Den afghanske regjeringen er presset

Mens fredsmarsjen stort sett har gått under radaren hos norske medier, er våpenhvilen med Taliban under Id viet stor oppmerksomhet. FNs spesialutsending Tadamichi Yamamoto og den afghanske regjeringen har bedt om forlengelse, mens Taliban ikke vil følge oppfordringen.

Den afghanske regjeringen er presset. I fjor ble i snitt 200 mennesker fra politi og militære (ANP og ANA) drept ukentlig, og dette er en viktig årsak til at de samlede styrkene er redusert med om lag seks prosent, skriver journalisten Ahmed Rashid.

Forbrødring med Taliban

Den 28. februar kom president Ghani med tilbud om å anerkjenne Taliban og gi dem lov til å åpne kontorer i Kabul. Han fikk ikke noe svar. I slutten av mars ble Taliban invitert til en regional sikkerhetskonferanse i Tasjkent, men responsen uteble. Dermed kom Id-våpenhvilen som en positiv overraskelse for mange. I afghanske byer skjedde forbrødring mellom Taliban-soldater og regjeringsstyrker, til stor jubel fra en krigstrett sivilbefolkning.

Innenriksminister Wais Barmak dro til utkanten av Kabul og inviterte Taliban-medlemmer til lunsj i det fri. Den amerikanske Afghanistan-eksperten Barnett Rubin kaller hendelsene en massefraternisering.

Talibans fredsbetingelser

Afghanistans «Chief Executive», Abdullah Abdullah, ble nylig under BBCs Hard Talk spurt om fredsmulighetene. Talibans krav er å forhandle direkte med USA, en tidsplan for å få USA-styrkene ut av landet og innføring av sharia. Abdullah sa at hvis Taliban legger ned våpnene, trengs det ingen USA-styrker, et forsøk på å snu på fredsbetingelsenes rekkefølge. Shariakravet kommenterte han ikke.

Zaheer Ahmad Zindani har mistet både synet og åtte familiemedlemmer i krigen. Zindani var en av lederne av fredsmarsjen. Foto: Mohammed Ismail / Reuters

Initiativet til den viktige våpenhvilen kom fra ulema (råd av religiøse ledere) som var samlet i Kabul i begynnelsen av juni. Forsamlingens flere hundre medlemmer fordømte i en fatwa selvmordsbombing som en utilgivelig synd mot islam og støttet president Ghanis februar-initiativ om fredsforhandlinger og amnesti for Taliban-ledere som fordømmer vold.

Styrket dialog mellom Afghanstan og Pakistan

Om partene ignorerer dette initiativet, vil rådet be om bistand fra muslimske land og ledere over hele verden. På Taliban-siden ble våpenhvilen godkjent av lederne i «Quetta-rådet», som i årevis har ledet Taliban fra sitt eksil i Pakistan, uten synderlig innblanding fra pakistansk politisk ledelse. På den annen side kan det se ut som Pakistan har presset Quetta-rådet ved denne anledningen. I alle fall har vi sett en styrket dialog mellom Afghanistan og Pakistan de siste månedene.

ISI, Pakistans hemmelige etterretning, er utvilsomt involvert. 11. juni besøkte Pakistans forsvarssjef general Qamar Javed Bajwa de afghanske lederne og roste våpenhvileinitiativet. Samtalene dreide seg naturlig nok om APAPPS, den afghansk-pakistanske handlingsplanen for fred og stabilitet og om IS’ innflytelse i regionen. Hvilken rolle USA spiller i kulissene, er ennå lite kjent.

IS er blitt sterkere i Afghanistan

Det var knyttet spenning til hvor effektivt signalet fra Quetta ville være, siden Taliban ikke har fremstått som like enhetlig de siste årene. At oppslutningen om den korte våpenhvilen ble stor, kan tolkes som en voksende fredsvilje i Talibans egne rekker, i opposisjon mot enkelte hardlinere (blant dem Mulla Omars sønn).

Også det mektige Haqqani-nettverket, en Taliban-alliert som har stått for noen av de verste terrorangrepene, sluttet seg til våpenhvilen. Det gjorde derimot ikke IS, som har vist seg sterkere i Afghanistan i det siste, gjennom flere blodige angrep på sjiamuslimer. Afghanske observatører hevder at en del IS-familier og krigere finner veien til Afghanistan etter hvert som de blir presset ut fra Syria og Irak. Lørdag 16. juni angrep IS regjerings- og Taliban-soldater som markerte Id sammen i Jalalabad, og 36 ble drept.

Pakistansk Taliban-leder drept i Afghanistan

Et drap av en annen karakter skjedde et drøyt døgn i forveien. Natt til fredag 15. juni tok USA livet av Mulla Fazlullah og to andre ledere for pakistansk Taliban (TTP) i et droneangrep. Han befant seg da i Kunar-provinsen øst i Afghanistan.

TTP ble kjent da de tok kontroll over store deler av Swat-dalen i Vest-Pakistan i 2008. De sto også bak angrepet på Malala Yousafzai og hennes skolekamerater i 2012. For Pakistan er drapet et endelig bevis for at den ettersøkte terroristen har oppholdt seg i Afghanistan. De kan dermed samarbeide videre med afghanerne med dobbel gevinst. ISI og den pakistanske regjering takker denne gangen utvilsomt sine amerikanske allierte.

Appetitt for fred

Afghanistan har fortjent bedre enn evig krig. Den korte våpenhvilen skapte nye håp hos mange, uttalelser om «den beste Id på mange år» er blitt fanget opp av flere medier. En deltager i fredsmarsjen på vei til Kabul, mureren Mohammed, ble spurt av New York Times hvor gammel han var. «Jeg var 15 og gikk i åttende klasse da krigen startet. Førti år er gått siden den tid».

Talibans talsperson Zabiullah Mujahid har som forventet meddelt at våpenhvilen er over og at de vil gjenoppta krigen. Regjeringen Ghani har forlenget sin ensidige våpenhvile. Men ingen glemmer bildene av begeistrede Taliban som omfavner byfolk i mange deler av landet. De har vist appetitt for fred. Det er vanskelig å være optimist, men hardkokte Taliban-ledere kan neppe helt stanse det som er satt i gang.

Elisabeth Eide og Terje Skaufjord har sammen skrevet boken «Afghanistan – ingen fred å få» (Pax 2014).

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Taliban
  3. Afghanistan
  4. Pakistan
  5. Malala Yousafzai

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Afghanistans president erklærer våpenhvile

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Problemer for afghansk fredsprosess

  3. DEBATT

    Høyt spill i Doha når partene forhandler om fred i Afghanistan

  4. VERDEN

    Taliban og regjeringsstyrkene omfavnet hverandre. Så kom selvmordsbomberen.

  5. VERDEN

    Trump avlyser møter med Taliban og Ghani

  6. VERDEN

    Forsiktig optimisme foran Afghanistan-forhandlinger