Debatt

Alderstesting av skjelett og tenner: Metoden bør videreutvikles og testes | Trond Markestad

  • Trond Markestad

A80T8463_doc6o8ztr1r3e9cd9qgdb9.jpg Foto: Stig B. Hansen

Selv om skjelettalder og tannutvikling på langt nær er perfekt for å anslå alder, er metoden den eneste som er undersøkt vitenskapelig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere organer i Legeforeningen (Aftenposten 22. mars) og NOAS (Aftenposten 30. mars) advarer mot å bruke skjelettalder (røntgenundersøkelse av hånden) i vurderingen av alder hos mindreårige asylsøkere.

Utlendingsdirektoratet har i praksis fire muligheter:

1. Å godta den alderen asylsøkeren oppgir.

2. Anslå alderen ut fra en psykososial vurdering.

3. Anslå alderen ut fra skjelettalder, eventuelt kombinert med tannundersøkelse.

4. Benytte alle relevante opplysninger, deriblant både punktene 2 og 3.

Trond Markestad Foto: PRIVAT

Slik jeg forstår det, er det pkt. 4 (inklusive tannundersøkelse) som praktiseres av Utlendingsdirektoratet i dag for barn som oppgir å være mellom 15 og 18 år gamle. NOAS mener at det bryter med utlendingsloven å ta med skjelettalder og anbefaler at saksbehandleren bør godta at søkeren er under 18 år med mindre han åpenbart fremstår som 25 år eller eldre ut fra en psykososial vurdering (www.noas.no).

Underslår opplysninger

Som en av grunnene for å avvise skjelettalder og tannutvikling, refererer NOAS til Socialstyrelsen i Sverige som peker på at en aldersvurdering i størst mulig grad skal bygge på objektivitet, vitenskapelighet, kvalitet og rettssikkerhet.

Da er det oppsiktsvekkende at NOAS underslår at Socialstyrelsen ut fra disse kriteriene nettopp foreslår at det er nødvendig med et beslutningsgrunnlag tilsvarende pkt. 4. De går faktisk lenger ved å foreslå at ungdommene også bør undersøkes klinisk av erfaren barnelege.

De presiserer imidlertid at alle medisinsk funn, inklusive skjelettalder og tannutvikling, må beskrives på en slik måte at saksbehandlere uten medisinsk kompetanse forstår metodens begrensninger, blant annet hvor stor sannsynligheten er for at alderen er under eller over 18 år, og at det etableres klare kriterier for hvordan og av hvem den endelige avgjørelsen tas ut fra alle tilgjengelige opplysninger.

Skjelettalder benyttes i nesten alle aktuelle europeiske land

Ifølge utredningen til NOAS benyttes skjelettalder i større eller mindre grad i 20 av 22 europeiske land.

Det hevdes at «fasiten» for skjelettalder ikke er representativ for de aktuelle ungdommene fordi den bygger på undersøkelser av amerikanske barn fra lang tid tilbake. Det er imidlertid utført mange vitenskapelige studier de siste årene, blant annet i India, Iran og Italia, som viser at den er anvendbar.

Det er også sannsynlig at ungdommene i de aktuelle landene og Europa utvikler seg nokså likt ut fra studier som viser at debutalderen for menstruasjon er den samme i for eksempel Iran og Canada.

Beheftet med usikkerhet

Selv om skjelettalder og tannutvikling på langt nær er perfekt for å anslå alder, er metoden, slik jeg oppfatter det, den eneste som er undersøkt vitenskapelig.

Den bør derfor inngå som ett av flere elementer i vurderingen. Metoden bør videreutvikles og testes i større relevante grupper for å få et bedre mål på presisjonen, men den vil uansett være beheftet med usikkerhet.

Utlendingsdirektoratet må nå sitte på et omfattende materiale der de har både oppgitt alder og skjelettalder. I første omgang bør dette materialet analyseres for å se i hvor stor grad det er et urimelig sprik mellom oppgitt alder og skjelettalder.

Mer om debatten rundt alderstesting av unge asylsøkere:


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive ? Les denne først:

Les også

  1. Seks tips til en Aftenposten-debattant

Les mer om

  1. Debatt
  2. Medisin
  3. Asylpolitikk
  4. Asylbarn