Debatt

Advarslene har vært forgjeves, hytteutbyggerne kan gni seg i hendene | Georg Fredrik Rieber-Mohn

  • Georg Fredrik Rieber-Mohn
    Tidligere høyesterettsdommer

Tør rikspolitikerne å utfordre altfor utbyggingsivrige kommuner? spør debattanten. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

Områder som folkelig sett er fri og urørt natur, er i fare mange steder.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mitt første innlegg 19. februar har skapt røre. Mange skriver i lokalaviser, og debatten går friskt. Da er mye oppnådd. I Aftenposten er det kommet to nye innlegg, som begge kommenterer hva jeg har skrevet. Først sivilarkitekt Jon Haug den 28. februar. Han argumenterer saklig, og jeg er enig i det meste av det han skriver. Men ikke i defaitismen: Det er ikke en irreversibel utvikling at enorme naturområder ødelegges av høyteknologisk infrastruktur og fritidsboliger på størrelse med eneboliger. Haug viser selv et eksempel på en alternativ og naturvennlig hyttebygging.


Når jeg har skrevet at det ikke er en menneskerett å eie en hytte, har noen tolket det slik at jeg nærmest forlanger stans i all hytteutbygging. Det er meningsløst. Mitt anliggende var å advare mot gigantutbygginger, som innebærer ugjenkallelig naturødeleggelse av stort sett urørte eller villmarkspregede områder – uten å oppfylle den tekniske definisjonen på egentlig villmark.

Denne sistnevnte naturtype er ikke direkte truet. Men områder som folkelig sett er fri og urørt natur, er i fare mange steder i landet. Da er det viktig å heve blikket og legge om takten, planlegge bedre og mer kunnskapsbasert. Her har rikspolitikerne en stor utfordring. Tør de å utfordre altfor utbyggingsivrige kommuner? Primært av hensyn til kommende generasjoner og deres rett til naturopplevelser.

Forsert rasering

Den nevnte utbygging i Flå er for meg et eksempel på en forsert og kortsiktig rasering av store og villmarkspregede naturområder. Ordføreren har et nytt innlegg 27. februar. Her presterer han en ny usaklighet: Jeg kan ikke lese kart! Jeg trenger ikke noe kart, fordi jeg kjenner terrenget. Og den 50 år gamle kraftlinjen fratar ikke området preg av sammenhengende villmark. Men dette har begrenset interesse for avisens lesere.

Her kan du lese Flå-ordfører Tor Egil Buøens første svar til Rieber-Mohn:

Det man imidlertid bør merke seg, er at denne vesle kommunen på 1000 innbyggere har gående en omfattende utbygging under Høgevarde og Gråfjell som ferdigstilt vil gi ca. 1750 høystandardhytter i alt.

Og før denne utbyggingen er ferdig, går man altså i gang på østsiden av bygda med 2000 hytter (200 flere enn jeg skrev tidligere) av høy standard. Alt dette kommer naturligvis i tillegg til eldre hytter i tilgrensende områder og er uttrykk for nesten grenseløs appetitt. Hvis alle landets bygdekommuner skulle bygge ut sin natur med et tilsvarende antall fritidsboliger i forhold til innbyggertallet, ville bygdene endre karakter og utmarksområder ville bli ødelagt for alminnelig ferdsel.

Mange fraråder utbyggingen

Jeg har ikke vært alene om å protestere mot utbyggingen mot Vassfaret. I tillegg til at naturvernorganisasjoner, DNT og underskriftskampanjer har forsøkt å stanse/begrense galskapen, uttalte fylkesmannen i Buskerud: «På bakgrunn av sentrale og regionale føringer om planlegging av fritidsbebyggelse og med vekt på bærekraftig arealforvaltning, vil Fylkesmannen sterkt fraråde de foreslåtte utbyggingsområdene ved Turufjell».

Alt har vært forgjeves, og lokalpolitikerne med Tor Egil Buøen i spissen kan gni sine hender.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Tor Egil Buøen
  2. Hytteutbygging
  3. Flå
  4. Natur