Debatt

Kort sagt, tirsdag 27. mars

Gode eller dårlige studenter, kjønnsinkongruens (transkjønnethet), inntakssystemet i videregående skole og ledelsesfaget. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Studentene studerer som aldri før

Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen har i kronikken «Studerer ikke studentene lenger?» (23. mars) inntrykk av at studenter i alminnelighet ikke holder mål. Min erfaring er så ulik deres at det nesten er nifst.

Jeg underviser mellom 300 og 400 bachelorstudenter i politisk teori hvert år. De leser John Locke, Isaiah Berlin, John Rawls, Robert Nozick, Michael Walzer og G.A. Cohen. Interessen for faget er til å ta og føle på. Eksamensbesvarelsene er i det store og hele gode, mange er sogar fremragende.

Hagtvet og Knutsen forteller om «resonnementer» som «ofte ikke [henger] på greip» og skriveferdigheter som er «skuffende». Det forekommer selvsagt, også hos studenter. Se ikke bort fra at dårlig pensumlitteratur har mye av skylden.

Byr man studenter på uklare tanker, uttrykt på en ubehjelpelig måte, blir lett prestasjonene til eksamen likedan. Får studenter presis og utførlig argumentasjon å bryne seg på, stiller de trolig tilsvarende krav til sinn egne argumenter. Sats på gode forbilder i stedet for høye, ha-stemte rop om hvor viktig det er «å tenke kritisk og uttrykke seg presist».

Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo


Rikshospitalet omtaler unge gutter som «nasjonens døtre». Tar du ansvaret, Bent Høie?

21. mars leste vi med uro kronikken signert Wæhre og Tønseth ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme, Rikshospitalet. Den bekrefter det pasientene lenge har opplevd: NBTS' kompetanse om kjønnsidentitet hører hjemme på 1950-tallet!

Vi er foreldre til unge gutter med kjønnsinkongruens. Vi opplever at pasienter møtes med sterk mistro, og at få kommer igjennom nåløyet. NBTS uttrykker bekymring over økningen i antall unge som søker behandling. Vi er enige i at det er behov for mer forskning. I mellomtiden minner vi om at det lov å bruke hodet og hjertet!

Kjære Bent Høie: Når fagpersoner som aldri har publisert en vitenskapelig artikkel om kjønnstematikk, ber deg om å holde andre behandlere i tømme, håper vi du velger å lytte til ekspertutvalget som anbefalte å desentralisere behandlingen.

At Wæhre og Tønseth omtaler sønnene våre som «tenåringsjenter» viser tydelig at behandlingen ikke tilfredsstiller internasjonale standarder. Kronikkforfatternes frykt om at private behandleres hjelp resulterer i «tapt fruktbarhet og en usikker fremtid» er rent vås. Vi er enige i at økningen i antallet unge som søker behandling må møtes med opprustning av helsetjenesten. Dette skjer best i et profesjonelt lavterskeltilbud fra landets kompetente sexologer.

Elin Corneliussen, Sofie Brune og Hanna Nitzschner


Mens vi venter på forskning

Når alt vi har, er individets opplevelse av sin kjønnsidentitet, så la også det veie tyngst.

Det kan være vanskelig å forstå hvordan det er å oppleve seg som et annet kjønn når vi selv har levd komfortabelt med kjønnet vårt hele tiden. Hvis du er usikker på hva som er riktig, spør deg selv: Kunne jeg plutselig blitt det motsatte kjønn? Nei? Da kan vi legge til grunn at folk selv vet best hvilket kjønn de har, og at det ikke er individet som skal ha bevisbyrden for det.

Når vi har et monopol på behandling i Norge, så må vi som minste minimum tro på individets rett og ansvar til selv å vite best hvilket kjønn de er, binært eller alle varianter imellom. Jeg har truffet mennesker som etter fem år som transperson blir innvilget fem minutter av «ekspertene» på Rikshospitalet, som så avgjør at de ikke er trans nok. For å få behandling må lidelsestrykket av kjønnsdysfori være stort nok, men for all del ikke for stort, for da er du for ustabil til å få behandling. Ja, jeg kjenner til fortvilte transpersoner som opplever dét også.

Det er helt krise hvordan denne behandlingen foregår i Norge. Og den er på ingen måte basert på forskning eller pasientens beste. Dette er en maktkamp blant leger som mener de vet bedre, uten dokumentasjon for at de faktisk vet bedre.

Det er en grunnleggende menneskerett å selv vite best hva som er best for seg selv. Hvis vi er i tvil, må tvilen komme transpersonen til gode. Ikke eksterne som mener de vet bedre og som har «vet ikke» som sitt beste argument.

Siw Slevigen


21 lærere tar feil

21 lærere mener det er et behov for endringer av inntakssystemet (Aftenposten 16. mars). De tar feil.
Disse lærerne kritiserer inntakssystemet. De mener det fører til «fatale konsekvenser for svake elever». Slik jeg ser det, har de fatale konsekvensene allerede oppstått: Lærerne påpeker manglende kunnskaper fra tidligere opplæring «som skulle vært på plass lenge før videregående».

Budskapet som ble formidlet av Ulsrud videregående skole i Dagsnytt Atten virker gjerne logisk, men jeg tror dette ville være et steg i feil retning. Malkenes sier at «svake elever» plasseres ved Ulsrud vgs. og ønsker flere midler for å håndtere dem. I tillegg ønsker han en blanding av sterke og svake elever i klassen sin og kritiserer inntakssystemet for å gi fritt skolevalg til sterke elever; Dette mener han undertrykker de svake elevene. Dette er gjerne sant, men en blanding av elevers styrke medfører ofte store sosiale forskjeller som vil gi psykiske utløp.

Den politiske endringen som etterspørres må tilføyes tidligere i utdanningsløpet; Det er for sent å kritisere elevenes innstilling når de har nådd videregående skole.

Cato Jensen


Feilslutninger om ledelsesfaget

Det finnes en del kritikkverdig ledelse, slik Simen Gaure og Eric Nævdal er inne på i Aftenposten 18. mars i svar til vår replikk. Ledelse som vitenskapelig disiplin kan ikke bære ansvaret for det som måtte gå galt i norske bedrifter og offentlige etater.

Ledelse er et omfattende forskningsfelt der vi vet forbausende mye. Like forbausende er gapet mellom den vitenskapelig kunnskapen og det som blir praktisert. Fire omdiskuterte omorganiseringer i offentlig sektor er uansett et tynt grunnlag for å si noe generelt om siviløkonomer som ledere.

Det er ellers riktig at mye av den tidlige ledelsesforskningen hadde et instrumentelt menneskesyn, men forskning de siste femti årene har også hatt et humanistisk og maktkritisk ståsted. Vi er opptatt av hva som skal til for å skape et godt arbeidsliv der folk behandles verdig og med mulighet til å realisere seg selv. Forskningen viser dessuten at det er lønnsomt å behandle ansatte som medmennesker.

Erik Døving, førsteamanuensis og Aagoth Storvik, professor, Handelshøyskolen ved Oslo Met – storbyuniversitetet


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 26. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 25. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november