Debatt

Kort sagt, torsdag 11. oktober

  • Debattredaksjonen

Abort, hytteeierne og eiendomsskatten, cøliaki, har seksåringene det bra nok i skolen og er fredsprisen innenfor, ukultur i fotballen og kvinners seksualitet. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Abort og Clemets svært upassende «angrefrist»

Kristin Clemet er i Aftenposten 6. oktober overrasket over at antallet svangerskapsavbrudd er høyt siden folk flest vet «hvordan de kan unngå» svangerskap: «Og hvis de likevel blir gravide, har de en angrefrist på 12 uker.»

Argumentet og den svært upassende betegnelsen angrefrist etterlater et inntrykk av kvinner som uansvarlige.

De tretten tusen kvinnene som avbrøt et svangerskap i fjor, ble ikke gravide med vilje og deretter angret. De aller fleste av dem ble uplanlagt gravide etter prevensjonssvikt og ønsket ikke barn nå. Det er min erfaring etter møter med slike kvinner gjennom tyve år ved Klinikk for seksuell opplysning.

Det er nemlig vanskeligere å unngå svangerskap enn Clemet gir inntrykk av. Blant seksuelt aktive kvinner som benytter kondom som eneste prevensjonsmiddel, vil 5-20 % bli gravide i løpet av et år. For p-piller er andelen 0,3-9 %.

Likevel fører bare 0,08 % av eggløsninger blant norske kvinner til et svangerskap som må avbrytes. Det vitner om ansvarsfulle holdninger blant norske kvinner, og om at selvbestemt abort er en viktig nødløsning.

Preben Aavitsland, professor i medisin, Universitetet i Oslo


Hytteeiere kan ikke stemme bort eiendomsskatten

I Aftenpostens leder fredag hevdes det at «Eiendomsskatt er en av de få inntektene kommunene kan påvirke direkte selv. Den er ikke vanskelig å forstå. Innbyggere som ikke ønsker den, kan stemme den bort».

Jeg bor i Oslo, men betaler eiendomsavgift på en hytte i Marker. Hvordan kan jeg «stemme bort» denne avgiften?

Kjell Klinkenberg , Oslo


Derfor spiser ikke-cøliakere glutenfritt, Joacim Lund

Det virker som det er vanskelig, særlig for Aftenpostens journalister, å forstå hvorfor ikke-cøliakere spiser glutenfritt, og vi blir nå - sist 8. oktober av Joacim Lund - satt opp mot cøliakerne som også har vanskeligheter med alt hveteinnholdet i norske matprodukter.

Her er en kort redegjørelse for hvorfor de 10-15 prosent med irritabel tarm har nytte av å spise glutenfritt (dersom vi kan enes om at fravær av smerter kan ses på som noe nyttig):

Gluten er et protein i hvete, mens fruktaner er et karbohydrat i hvete. Merkelig nok er det slik at hvis du fjerner hveten ved tilberedelsen av et produkt, så fjerner du både glutenproteinene og fruktanene, fordi de er to sider av samme kornsort.

Så, Lund, hvis det hjelper deg å komme over dine fordommer, kunne vi jo enes om å kalle dem fruktanfrie produkter når de kjøpes av ikke-cøliakere?

Kristin Hagemann, Fredrikstad

Har seksåringene det bra nok?

Etter at førsteklassinger har trykket på smilefjes på nettbrett, konstaterer Thomas Nordahl at de trives på skolen (Aftenposten 23. september).

Han mener en slik grovtelling av trivsel har gitt fakta på bordet.

I 2017, på spørsmål om hvorfor gutter sliter i skolen, svarte Nordahl i NRK: «Det er nok fordi skoledagen er blitt lengre, og det er mer av de tradisjonelle skoleaktivitetene der du sitter mye rolig». Nordahl anno 2018 ber de som bekymrer seg om det samme, legge ideologi til side.

Uavhengig av elevers opplevelse av trivsel, må vi alltid kunne stille kritiske spørsmål ved skolens innhold, og det Nordahl kaller ideologi kaller vi lærerprofesjonens normative dimensjon. Derfor krever også mange lærere at steiner blir snudd for å vurdere om skoledagen til de yngste inneholder for lite lek og fysisk aktivitet.

Det er beklagelig hvis Nordahls forskningsbidrag diskrediterer et slikt engasjement og ender opp som den eneste måten å evaluere 6-årsreformen på. Det kan bidra til å innsnevre rommet for en offentlig samtale om utdanning.

Birte Simonsen og Dag Øystein Nome, læreutdannere, Universitetet i Agder

Nobels pris? Både ja og tja ...

Aftenposten, i leder 6. oktober, har rett i at årets fredspris befinner seg innenfor Nobels testament. Men hvorfor, det har visst få forstått? I reportasjer, politikerkommentarer og også i Aftenpostens intervjuer med ulike eksperter ligger vekten på det humanitære, overgrep mot kvinner er en krigsforbrytelse, overgriperne må få sin straff. Mange har oppfattet at voldtekt er et avskyelig våpen, men ingen, heller ikke Nobelkomiteen, knytter karakteristikken som våpen sammen med at nedrustning inngår i Nobels beskrivelse av prisen for fredsforkjempere.

Hverken eksperter eller politikere virker kjent med at Nobel hadde større ambisjoner, det var ikke nok å få slutt på redslene i krig – han ville ha slutt på krig. Den ideelle fredspris går direkte på målet, ikke indirekte. Skal årets pris havne «trygt innenfor» – og minske faren for brudd i forholdet til svensk lov, Nobelstiftelsen og svenske myndigheter – bør komitélederen i seremonien i desember fremheve begrepet nedrustning og Nobels overordnede mål, avskaffelse av alle våpen, et globalt samarbeid om et demilitarisert «nasjonenes søskenskap»”.

Fredrik S. Heffermehl, jurist og redaktør av nobelwill.org


Ukultur i fotballen

Lillestrøms supportere har høstet kritikk for banneret de hadde med seg mot Brann. Lørdag 6. oktober spilte Lyn mot Frigg på Marienlyst kunstgress.

Min sønn og jeg møtte opp som Lyn-supportere. Kampen ble en grell opplevelse hva gjelder publikum. Flere av Lyns supportere lot seg tirre av Friggs spiller nr. 20, Vital Curtis Kaba, som feiret sitt mål foran dem. Enkelte ropte «møkkamann». Andre fulgte opp med rop om at «det står hundre mann klare til å banke deg opp etter kampen!». Noen lo. Noen var aggressive. Et par kastet gjenstander ut på banen mot spilleren.

Ingen sa ifra om at det ikke var greit. Ingen av supporterne lot seg korrigere av at det sto flere barn rundt dem.

Fotball er en av de viktigste sosiale arenaene for barn- og unge. Mobbing og trakassering har vært og er et stort problem innen fotballen, mest sannsynlig sterkt underkommunisert.

NFF er informert om hendelsen på Marienlyst kunstgress. Lyn har i en årrekke strevd både sportslig og på supportersiden. Trakassering, oppfordringer til vold og kasting av gjenstander er ikke veien å gå.

Jonas Paulsen, Oslo


Kvinners seksualitet i historisk lys

Til tross for at kvinners seksualitet er blitt frigjort, er den preget av historien. Selvbestemt prevensjon og rett til abort møter fremdeles motstand i dagens samfunn. I klinikken hos Sex og samfunn møter vi fortsatt unge kvinner som uttrykker at de stemples som «horete» dersom de har flere seksuelle partnere, mens unge menn er «players». Hvorfor er det fremdeles slik?

På 1800-tallet var seksualitet og det å gi uttrykk for seksuell aktivitet forbeholdt menn. Kvinners seksualitet kom til syne kun i relasjon ​til mannen. Det mangler generelt sentral forskning på seksualitet, og de fleste tidligere studiene hadde mannlig referanseramme.

I dagens lærebøker mangler det fremdeles realistiske bilder av klitoris. Få har kunnskap om klitoris som organ. Det er ganske utrolig å tenke på at klitoris er det eneste organet som kun er til for nytelse.

Det var ikke før i 2009 at MR-skanning avslørte hvordan klitoris ser ut i erigert tilstand. For klitoris blir faktisk erigert på akkurat samme måte som penis! Utvendig ser vi kun hodet på klitoris, men resten av organet strekker seg rundt 6-12 centimeter bakover i skjeden. For de fleste må klitoris eller områdene rundt stimuleres for å oppnå en orgasme.

Før trodde man at kvinner hadde en «jomfruhinne» som skulle sprekke under første samleie. Dette er en myte. Kvinner har istedenfor en tøyelig slimhinnefold som heter skjedekransen. Dette er ikke en hinne som sprekker, og det vil alltid være en åpning til skjeden.

Onani en fin måte å bli kjent med kroppen. Til tross for at den seksuelle adferden til kvinner og menn de siste 20 årene er blitt likere, begynner jenter å onanere først etter sitt første samleie. Rent fysiologisk er det umulig å bevise at menn er mer seksuelle enn kvinner. Imidlertid kan dette bedre forklares av manglende kunnskap, holdninger og at onani blant kvinner fremdeles er tabubelagt.

Historien preger og setter spor i vår kultur, slik som erfaringer setter spor i mennesker. Vi må innhente kunnskap om kvinners seksualitet. For å få til dette må vi få god kunnskap gjennom seksualitetsundervisning fra tidlig alder, før historie, medier og porno blir vår eneste kunnskapskilde.

Tale Stoa, prosjektleder, Sex og Samfunn


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Eiendomsskatt
  3. Skole
  4. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober