Debatt

Hvordan kan den byråkratiske jungelen møte utelivsjungelen? | Skule Wigenstad

Oslo kommune mangler en helhetlig satsing for utviklingen og samarbeidet med utelivet.

Steder som Postkontoret, Human Mote og Skatten har bidratt med nye kulturarenaer som gir konserter, debatter, presentasjoner og gode møteplasser på Tøyen Torg, som tidligere var mest forbundet med kriminalitet, skriver Skule Wigenstad. Bildet er fra Human Mote. Stein J. Bjørge

  • Skule Wigenstad
    Sosiolog

Oslo sentrum har fått en ny skøytebane! Satsingen på bilfritt byliv ga midler til bakgårdsbaren Prindsen Hage. Kan kommunen jobbe annerledes for å aktivisere potensialet i Oslos utesteder?

A-magasinet beskrev fredag hvordan Oslos uteliv har utviklet seg fra 80-tallet. Fra kun brune restauranter og et par nattklubber til i dag hvor gjester kan velge og vrake i et «spekter fra Michelin-restauranter via sake-barer til SM-klubber».

Skule Wigenstad, Sosiolog

Da jeg forsket på hvordan 11 norske kommuner jobbet med uteliv, var det tydelig at Oslo var i en særstilling. Med over 1200 skjenkebevillinger har Oslo flere skjenkesteder enn Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø tilsammen.

Dette betyr i utgangspunktet at det finnes over tusen lokaler som kan fylles med kultur, aktiviteter og glade mennesker.

«En orgie av fyll, spy og blod»

Uteliv og utesteder er likevel ofte betegnet som noe negativt. I 2010 omtalte visepolitimester i Oslo utelivet som en orgie av fyll, spy og blod.

Da Prindsen Hage, som nå har en skøytebane tilgjengelig for skoler i sentrum, søkte om skjenkebevilling, fryktet KrF at byutviklingen og utesteder var i ferd med å jage bort omsorgstilbud for rusavhengige i Storgata.

Men utesteder bidrar positivt til byen. Steder som Postkontoret, Human Mote og Skatten har bidratt med nye kulturarenaer som gir konserter, debatter, presentasjoner og gode møteplasser på Tøyen Torg, som tidligere var mest forbundet med kriminalitet.

Mange byråder og etater

Til tross for at utesteder spiller en viktig rolle i byutviklingen, mangler Oslo kommune en helhetlig satsing for utviklingen og samarbeidet med utelivet.

I Oslo er det mange ulike byråder og etater som har ansvaret for ulike områder som angår utelivet. Næringsetaten, byråden for næring og eierskap, forvalter og fører kontroll med skjenkebevillinger, men utover dette har de ikke ansvaret for byutviklingen. Derimot finnes det en egen byråd for byutvikling.

Utesteder er også kulturarenaer, og kulturetaten ligger under byråden for kultur, idrett og frivillighet. Også byråd for finans bør ha en interesse av utelivet.

En ny studie fra Berlin viste at utelivet genererte rundt 1,5 milliarder euro til byens økonomi. Alkohol og rusmisbruk er samtidig en av våre største folkehelseutfordringer, og dette ansvaret ligger under byråd for eldre, helse og arbeid. For at gjestene skal komme seg til og fra byen, er de avhengige av det som skjer under byråden for miljø og samferdsel.

Nattborgermester?

Så hvordan kan man jobbe i denne jungelen av etater og byrådsavdelinger? Flere har tatt til orde for en nattborgermester, og det finnes flere måter nattborgermesterrollen er organisert på.

Mens det i enkelte byer er en uavhengig bransjerepresentant som kjemper bransjens kamp i møte med politi og politikere, har London valgt en modell som jeg mener passer bedre for Oslo.

Londons Night Tzar utnevnes av ordføreren og er en integrert del av det politiske systemet. Night Tzaren og kollegene bidrar med å koordinere policy og tiltak, som er relevant for utelivet og nattelivet i byen.

De har også gitt mer kunnskap om Londons nattliv, slik som rapporten Think Night: London's neighbourhoods from 6pm to 6am.

I Oslo er det mange som jobber med uteliv, kultur og byutvikling. Ved å ha en gruppe som jobber mot ett felles mål, på tvers av etater, byråder og bransjer, vil Oslo lettere kunne oppnå politiske mål som bilfritt, trygt og levende byliv – også etter mørkets frembrudd. Utelivsbransjen vil lettere kunne navigere i en jungel av offentlige etater, målsetninger, regelverk og handlingsplaner.

En tryggere og mer levende by

Skøytebanen i Prindsen Hage er et godt eksempel på at det finnes midler som kan brukes til å forbedre Oslo by og utvikle et tilbud til innbyggerne.

Skøytebanen i Prindsen Hage er et godt eksempel på at det finnes midler som kan brukes til å forbedre Oslo by og utvikle et tilbud til innbyggerne, mener Wigenstad. Bjørnar B. Smestad/Prindsen hage

Med unntak av Næringsetaten, som gir og kontrollerer bevillinger, er det ingen i kommunen som jobber fulltid med uteliv. Det er heller ikke rart, da de har mange andre viktige primæroppgaver.

Samtidig er utelivet, og Oslo-natten generelt, en arena hvor det kan gjøres veldig mye godt arbeid. Mye av det som skjer om natten, henger sammen, enten det er personer som har natten som arbeidstid, ungdom som bruker byen om natten, kulturarrangementer, sosiale møteplasser eller helseutfordringer.

Et økt fokus på samspillet mellom alle former for nattliv, som ofte går på tvers av etablerte ansvarsområder og offentlig etater, vil kunne bidra til å gjøre byen både tryggere og mer levende.

Gode ideer må få blomstre

Selvsagt skal ikke kommunen detaljstyre utelivet. Det er aktørene som skal fylle byen med innhold. Samtidig har kommunen en viktig rolle i å tilrettelegge for at gode ideer og initiativer kan blomstre.

Hvis Oslo kommune skal lykkes med flere sentrale satsinger knyttet til bilfritt byliv og et rikt kulturliv, vil dette være en viktig brikke. Oslo har fagpersonene, landets beste uteliv og en vilje og et ønske om samarbeid.

Nå handler det om å knytte dette sammen på en måte som gjør at kommunens politikk kan implementeres, samtidig som byens utestedsdrivere får muligheten til å ta del i dette.

Et slikt samarbeid vil effektivisere byråkratiet, styrke næringen og på sikt komme Oslos borgere til gode.

  • Red.anm.: I etterkant av publisering er følgende setning endret: «En ny studie fra Berlin viste at utelivet genererte rundt 1,5 billioner euro til byens økonomi» er rettet til «En ny studie fra Berlin viste at utelivet genererte rundt 1,5 milliarder euro til byens økonomi» .

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Oslo
  2. Kultur
  3. Alkohol
  4. Webview

Relevante artikler

  1. NORGE

    «Hvordan hadde du følt det hvis jeg hadde kommet på din jobb og trakassert deg?»

  2. OSLOBY

    Nå skal biltrafikken reduseres på Grønland og Tøyen også

  3. OSLOBY

    Vil gi Oslo-innbyggere mulighet til å sommerstenge egen gate

  4. OSLOBY

    Vil forvandle Kongens gate til en grønn hage

  5. OSLOBY

    Flere tusen liter øl kan måtte kastes i Oslo. Det er vanskeligere enn du tror.

  6. OSLOBY

    «Tømmer kontoen» for å unngå budsjettkutt som svir