Min far henges feilaktig ut som profittdrevet flyktninglos | Jon Elling Whist
Marte Michelets bok om hjemmefronten og jødene er en røverhistorie, ikke sakprosa.
To måneder etter at mine foreldre rømte landet med Gestapo i hælene, ble jeg født i landflyktighet i Göteborg i 1943. Min far, Alf T. Pettersen, ledet Carl Fredriksens Transport. Min høygravide mor, Gerd, bisto med logistikk og kommunikasjon.
I løpet av seks uker vinteren 1942/43 reddet Carl Fredriksens Transport mer enn 350 jøder og enda flere motstandsfolk over til Sverige. Mine foreldre overlevde, men sto på bar bakke etter krigen. To av gruppens medlemmer, Rolf Syversen og Rolv Engebretsen, fikk bøte med livet.
Marte Michelet er en god skribent. Det kan forlede leserne til å tro på det hun skriver om Carl Fredriksens Transport i kapittel 19 «Fluktens skyggeside» i boken Hva visste hjemmefronten? Her er det så mange feil og udokumenterte påstander at boken ikke fortjener betegnelsen sakprosa. Ved uredelig kildebruk har hun konstruert en røverhistorie om Carl Fredriksens Transport. Her følger et par eksempler:
Hengt ut som profittdrevet
Michelet henger ut far som profittdrevet da han loset flyktninger. Etter å ha blitt reddet over grensen, ble Ben London avhørt av norske eksilmyndigheter og fortalte blant annet om «Harald» som forsøkte å presse ham for penger og verdisaker.
Hun refererer dette (s. 242), men hopper glatt over siste setning i rapporten, der det står: «London kom over grensen gjennom en annen forbindelse, som ikke forlangte noen betaling i det hele tatt.» Denne forbindelsen var min far. (Interesserte anbefales å lytte på Olav Vesaas’ NRK-radiointervju fra 1982, med mine foreldre og blant andre Ben London).
Michelet skriver videre (s. 243): «Hvor mye betaling Pettersen egentlig fikk av brødrene, og hvordan transaksjonen foregikk, vet vi i realiteten ikke. Et par uker senere, 13. november 1942, sluttet Pettersen i politiet. Ifølge hans egen forklaring ble han avskjediget fordi noen hadde anmeldt ham for agitasjon mot NS. Gjennom venner gikk han over i ny jobb som kontrollør i Transportformidlingen, en lastebilsentral som blant annet utstedte kjøretillatelser. Dersom planen hans var å fortsette å kjøre flyktninger for å tjene penger, var det utvilsomt et gunstig sted å være ansatt.» Dette er stygt!
Michelet oppkaster seg til moralsk dommer over folk som reddet 800 forfulgte fra nazistene | Hilde Vesaas
I fotnote 15 skriver Michelet at arkivet som kan bekrefte fars historie, ikke er bevart. Det er feil. Far ble angitt av en kollega 19. august 1942. Han ble suspendert 20. oktober kl. 12.00. Han var altså ute av politiet før aksjonen mot jødene ble igangsatt.
Feilsiterer far
Hun skriver (s. 244-245) at Rosa London 25. november 1942 ba far hjelpe resten av familien: «Også denne gangen fikk Pettersen betalt.» Videre feilsiterer hun fra Ulsteins intervju med far: «Rolf [Syversen] kjente jo Londons. Så da jeg kjørte familien London over, resten av familien, så overlot jeg til Rolf en hel drøss med penger. Det var ikke så rent få tusen, de var av dem som gjerne ville av gårde de.» Det far sa i intervjuet var «så overlot de», og ikke «jeg». Pengene ble altså gitt direkte fra Londons til Syversen. Deler av pengene ble brukt til å kjøpe Londons bedrift via stråmann for å bevare den intakt, resten ble benyttet til å finansiere ytterligere transporter.
Historiker Mats Tangestuen har påpekt lignende sitatfusk fra samme intervju (Aftenposten, 14. desember 2018).
Krigshistorien i ruiner etter én ny bok? | Marte Michelet
Motbevises av skriftprøver
Når Michelet omtaler (s. 262) X-mappen med blant annet, etter hennes mening, to mystiske, håndskrevne, kodede brev fra «Reidar» til Sverre Lie, mener hun å forstå at det dreier seg om penger, og hun legger til grunn at «Reidar» er Reidar Larsen, en av de sentrale personene i CFT. Skriftprøver viser imidlertid at dette ikke er tilfelle. Trolig er brevene fra Reidar Øverkil, som ikke hadde noe med CFT å gjøre.
Bildet Michelet tegner av min far som en simpel profittdrevet menneskesmugler, uten tanke for min høygravide mor, er ikke bare uriktig, det er sårende.
Forlaget bør trekke kapitlet og foreta en faktasjekk.
Under krigen ble mer enn 800 menneskeliv reddet av Carl Fredriksens Transport. Det kostet mye mer enn penger. | Hilde Vesaas
Slett kildearbeid
Situasjonen som nå er oppstått, er dessuten absurd: For to år siden sto Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn, i Oslo rådhus sammen med blant andre statsminister Erna Solberg og den israelske ambassadør og roste mine foreldre og de øvrige lederne av Carl Fredriksens Transport, da de posthumt ble tildelt æresbevisningen «Righteous Among the Nations» for redningen av flere hundre jøder over til Sverige.
Nå har han vært raskt ute med å hylle Michelets bok, der omtalen av Carl Fredriksens Transport er basert på meget slett kildearbeid og er full av udokumenterte påstander, spekulasjoner og insinuasjoner.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
