Debatt

Ulike barn har ulike behov for samværsordning | Helland, Holt og Blaasvær

  • Maren Sand Helland, forsker og psykolog, Folkehelseinstituttet (FHI)
  • Tonje Holt, forsker og psykolog, FHI
  • Nora Blaasvær, sosiolog og forsker, FHI

Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Dagens forskningsgrunnlag om samværsordninger gir ikke grunnlag for å gi generelle råd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi ønsker ikke en konkurranse om hvem som er mest oppdatert på forskningslitteraturen. Vi ønsker likevel å dele noen tanker etter Frode Thuens svarvår kronikk 11.12.

I en samlivsspalte kan utsagn av typen «forskning viser» lett bli lest av foreldre og advokater som universale sannheter, uten at nyansene knyttet til det enkelte barns situasjon tas med i bildet. Ulike barn har ulike behov som må legges til grunn når foreldre skal velge samværsordning. Vi merker oss at Thuen i sitt svar også mener at forskning på generelt grunnlag ikke bør styre enkeltvurderinger. Det betyr kanskje at vi ikke er så uenige, og det understreker poenget om at hvordan vi uttrykker noe, kan være avgjørende for hvordan mottageren forstår budskapet.

  • Les Frode Thuens artikkel i A-magasinet som startet debatten i denne omgang: Foreldrekonflikt om delt bosted for barna

Ikke grunnlag for generelle råd

Dagens forskningsgrunnlag om samværsordninger gir ikke grunnlag for å gi generelle råd. Å skrive at «barn med delt bosted kommer jevnt over like bra eller litt bedre ut enn de andre barna» uten å henvise til hva som kan ligge bak disse forskjellene, mener vi gir en for enkel fremstilling av dette komplekse feltet.

Vi er godt kjent med forskningen som viser at barn med mer delte samværsordninger har bedre trivsel enn barn som bor kun hos mor eller far, deriblant studiene fra CHESS-miljøet i Stockholm. Problemet med disse studiene er at de ikke viser om barnas trivsel er en effekt av samværsordningen, eller om både ordningen og barnas trivsel forklares av andre bakenforliggende kjennetegn – som for eksempel at foreldrene har et lavt konfliktnivå.

Dette gjelder også studiene som er inkludert i Baudes metaanalyse, som Thuen henviser til og som inngår i kunnskapsoppsummeringen fra Folkehelseinstituttet (2017) som vi viste til i vår kronikk. I tråd med konklusjonene herfra, skriver også Baude tydelig at majoriteten av studiene i deres metaanalyse ikke egner seg til å si noe om konsekvenser av ulike samværsordninger.

Saklighet og redelighet

Det er ikke uvanlig at forskning om sammenhenger feilaktig fremstilles i mediene som at det ene forårsaker det andre. Derfor mener vi det er betimelig å løfte frem poenget om at vi ikke har godt nok forskningsgrunnlag til å anbefale noen samværsordninger fremfor andre.

I likhet med Thuen ønsker også vi en debatt om endringer av barneloven velkommen, og vi er glade for at Thuen deler vår oppfatning av at det er viktig med saklighet og redelighet når man skal bruke forskning til å opplyse debatten og informere praksisfeltet.
Maren Sand Helland, forsker og psykolog, Folkehelseinstituttet (FHI) Tonje Holt, forsker og psykolog, FHI Nora Blaasvær, sosiolog og forsker, FHI

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barn
  2. Skilsmisse
  3. Forskning og vitenskap
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Frode Thuen

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Det finnes ingen klare svar om hvilke samværsordninger som er best

  2. DEBATT
    Publisert:

    «Det er ikke min stil å være bastant»

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    Frode Thuen: Han føler seg overkjørt av ekskona – og familieterapeuten

  4. DEBATT
    Publisert:

    Delt bosted? Det er altfor lettvint å tro at 50/50 er en vidundermedisin.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Bostedsvalg til barnas beste

  6. DEBATT
    Publisert:

    Påtvunget delt bosted kan bli et mareritt for barn