Norskpakistanerne er satt i ufortjent dårlig lys | Attiq Sohail

Jeg er selv en feminist og hyller sterke kvinner som Azra Gilani, men ønsker å nyansere inntrykket av en fremragende minoritetsgruppe.

Opplevelsene til Azra Gilani i boken En muslimsk mors kamp er vonde og begredelige. Hun er en intelligent og hardtarbeidende kvinne som må berømmes for den tøffe kampen mot ukultur fra 80-90-tallets pakistanske kultur i Norge.

Men det blir farlig å aktualisere fortidens problemer til dagens norsk pakistanere, der de fleste ikke har sett og hørt slike tragedier fra annet enn pakistanske såpeoperaer som viser vold mot kone og håning av kvinner som føder jentebarn.

• I en kritisk artikkel i Aftenposten omtalte Attiq Sohail boken En muslimsk mors kamp og skrev at norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering.

Det beste er tallenes klare tale, men integrering og sosial kontroll er ikke lett å forske på. I boken til Gilani nevner hun mye ukultur som utfrysing og svartmaling av skilte kvinner og om polygamister som gifter seg med kone nummer to i Pakistan i håp om at den nye kona kan gi dem en gutt.

Hun nevner deretter at lite har endret seg ifølge hennes samtaler med pakistanske kvinner, uten å vise til noe forskning. Det har skjedd mange endringer de siste årene, og synet på skilte kvinner og jentebarn har endret seg betydelig.

Sohails første artikkel skapte debatt, og medførte blant annet disse to innleggene i Aftenposten:

• Assad Nasir: Attiq Sohail gjør seg selv til ridder på oppdrag for å redde norskpakistanernes ære
• Maria Gilani (datter av Azra Gilani og medforfatter til boken En muslimsk mors kamp): Kampene er ikke ferdig kjempet, Attiq Sohail

Mer assimilert enn integrert

Gilanis syn på religion og oppfordringer til kjærester er fortsatt ikke akseptert blant de fleste muslimer og norskpakistanere i Norge, og som Gilani selv er inne på i boken, vil de fleste norskpakistanere se på henne som mer assimilert enn integrert.

De fleste innvandrerbarna med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika har gjort det mye bedre enn sine foreldre når det gjelder lønn og utdanningsnivå. De gjør det også like bra som etnisk norske barn som vokste opp i samme nabolag og hadde tilsvarende sosioøkonomisk bakgrunn.

En studie viser at inntektsforskjellene mellom innvandrerbarna og majoritetsbefolkningen er redusert med nær 80 prosent sammenlignet med gapet i innvandrergenerasjonen. Det mest oppsiktsvekkende funnet er at innvandrergruppene har rykket såpass mye nærmere majoritetsbefolkningen på bare en generasjon, mener postdoktor i sosiologi Are Skeie Hermansen som står bak studien.

Holdninger til kvinners arbeid

Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Marjan Nadim, har skrevet doktorgrad om etterkommere etter pakistanske innvandrere og deres holdninger til barneomsorg og kvinners arbeid. Undersøkelsene viste at kvinnene var i arbeid selv etter at de hadde fått barn.

Den store offentlige bekymringen for at denne gruppen skal reprodusere foreldrenes mønster, med lav arbeidsdeltagelse og kjønnsstereotype holdninger, er sterkt overdrevet ifølge forsker Nadim.

Ifølge professor Jon Lauglo fra Institutt for pedagogikk viser undersøkelser blant unge fra innvandrerfamilier at de med en sterk etnisk identitet viser størst åpenhet overfor andre. Heller ikke blant etnisk norske, avler en sterk norsk etnisk identitet i seg selv fremmedfrykt, sier Lauglo. Altså det er ikke truende for integreringen at norsk pakistanere ikke gifter seg på tvers av kultur.

Færre henteekteskap

Læreren Assad Nasir har rettet innlegget mitt møysommelig, men min definisjon av bindestreksnordmenn har gått ham hus forbi. De er født og/eller oppvokst i Norge. Hans statistikk er på sysselsettingen blant innvandrerkvinner fra Pakistan. Det er langt færre henteekteskap enn tidligere.

Jeg sier at norskpakistanere er opptatt av barneoppdragelse med fokus på de samme tingene. Altså tilbringe mer tid med barna og delta i uteaktiviteter. Som eksempel kan det nevnes at en norskpakistansk jente og en gutt vant alle svømmeheat i sine klasser som de deltok i på rekruttstevne i Nadderudhallen 1. mai i år.

Jeg er kvinneforkjemper

Jeg nekter ikke for utfordringer, men mener at det er kun disse som ser medienes lys. For eksempel har den kjente norskpakistanske twitterlegen Wasim Zahid forlatt islam og stått frem som ateist uten å bli frosset ut av familie og venner.

Ifølge Maria Gilanis svar i Aftenposten har jeg forsøkt meg på irettesetting av kvinner som utfordrer utdaterte tradisjoner i enkelte miljøer. Jeg er selv en feminist og kvinneforkjemper og hyller sterke kvinner som Gilani, men ønsker å nyansere inntrykket av en fremragende minoritetsgruppe som har levd i ufortjent dårlig lys.

• Azra Gilani skrev i 2016 en kronikk i Aftenposten som vakte oppsikt: Muslimske mødre, nå må dere våkne. Hun fikk Harry Hole-prisen for sitt engasjement

• Her er Aftenpostens intervju med Azra Gilani i forbindelse med utgivelsen av boken En muslimsk mors kamp: – Jeg har ingen nære pakistanske venninner i dag. De mener jeg er blitt for norsk

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.