Debatt

Oslos gylne ghettoer

  • Patrick Lie Andersen
  • Jørn Ljunggren
    Universitetet i Oslo

I Oslo er det langt mer beskrivende å snakke om gylne, heller enn tradisjonelle ghettoer. Inntektseliten er svært lite integrert blant andre folk i Oslo, skriver artikkelforfatterne. Solum, Stian Lysberg

En delt by. Det er på høy tid å rette fokuset i større grad mot de aller rikeste blant oss, for de er strengt tatt ikke så mye blant oss.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo har ingen ghettoer i tradisjonell forstand. Områder hovedsakelig bebodd av velstående og ressurssterke derimot, finnes det flere av. Det som utmerker seg mest i Oslo er ikke fattige innvandrernabolag, men gylne ghettoer.

Sosialt delt by

Oslo har en lang historie som en sosialt delt by. Som følge av økt innvandring de siste tiårene, diskuteres nå også fremveksten av såkalte ghettoer flittig. Slike ghetto-diskusjoner handler oftest om bekymringer for at innvandrere bosetter seg i enkelte områder av byen, hvor de etter hvert kommer i overtall. Dette, hevdes det, kan føre til en ekstrem opphopning av sosiale problemer og ikke minst til lav integrasjon av innvandrere. Selv om dette er reelle utfordringer, er det et annet aspekt ved bosettingen i Oslo som er totalt neglisjert – de rikes bosetting. For Oslos del er det nemlig langt mer beskrivende å snakke om gylne, heller enn tradisjonelle ghettoer. Inntektseliten er svært lite integrert blant andre folk i Oslo.

En ghetto er i tradisjonell forstand et område sterkt preget av segregasjon, med et klart etnisk grunnlag, men det knyttes samtidig også til en rekke andre faktorer. Konsentrasjon av fattigdom, trangboddhet, skyhøy kriminalitet, forfallen bygningsmasse og generelt svært dårlige oppvekstvilkår, er alle vanlige "ghetto"-komponenter.

De rike adskilt fra andre

Siden vi vet at inntekt er en av de viktigste ressursene i livet, er det påfallende ofte dette utelates i slike diskusjoner. Vi skulle tro tykkelsen på lommeboken spiller en langt større rolle enn hudfarge når det kommer til hvor folk bosetter seg. Selv om det har vært lite fokus på dette, vet vi fra internasjonal forskning at det stort sett er rike folk som bor konsentrert og adskilt fra resten av befolkningen.

Men selv når folks økonomi legges til grunn i diskusjoner om bostedssegregering, er fokuset nesten utelukkende rettet mot den ene enden av skalaen – på de fattige og/eller innvandrere. Med unntak av en mye omtalt "rikingsafari" under fjorårets valgkamp, er oppmerksomheten svært lav når det gjelder elitenes nabolag. Dersom politikere og andre er bekymret for en segregert by, er det på tide å rette blikket, også den andre veien. Det er ikke bare konsentrasjon av fattigdom som har sosiale konsekvenser.

Dersom barn av rike og ressurssterke bor adskilt fra andre, vil dette kunne ha stor påvirkning på deres verdensanskuelse og syn på dem som er annerledes stilt enn seg selv. Dette leder fort til stigmatisering av nabolag. Å ha mange ressurssterke i sin omgangskrets som barn øker også mulighetene for å oppnå posisjoner høyt i samfunnshierarkiet som voksen. Dersom alle med mye ressurser bosetter seg i de samme områdene, vil dette med nødvendighet påvirke områdene de flytter fra.

Både fattige og rike i Oslo kan sies å være relativt segregerte, og ser svært lite til hverandre i de respektive nabolag. De to gruppene har over lang tid bodd så adskilt fra hverandre, at nesten åtte av ti i en av gruppene måtte ha flyttet for at de skulle være fullstendig integrert. Dette er dramatiske nivåer, på linje med eller høyere enn andre internasjonale storbyer.

Fattige mer integrert

Ghetto-tesen kunne selvsagt fortsatt være gyldig dersom det var slik at det egentlig bare var fattige innvandrere som bosatte seg i enkelte nabolag, mens de rike var spredt over byen sammen med resten av befolkningen. Slik er det imidlertid ikke. Forskning viser at de fattigste har vært langt mer integrert med andre inntektsgrupper enn hva de rike har vært.

Selv om folk med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større andel av de aller fattigste i Oslo, blir samtidig denne gruppen noe mindre segregert mot resten av befolkningen. Altså det motsatte av hva som ofte antas. Snur vi oss mot de aller rikeste, finner vi faktisk det motsatte bildet. Blant de rike har andelen med innvandrerbakgrunn både gått ned siden 1980, samtidig som de er blitt mer segregerte.

Det mest fornuftige å gjøre med ghetto-begrepet i Oslo, er å snu det på hodet. Det er langt mer treffende å snakke om gylne ghettoer enn om de tradisjonelle. Inntektselitens nabolag i Oslo-vest er riktignok preget av segregasjon med et klart etnisk grunnlag, men bortsett fra det er det helt andre ting enn fattigdom, trangboddhet, skyhøy kriminalitet, forfallen bygningsmasse og generelt svært dårlige oppvekstvilkår som slår oss.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Her øker segregeringen mest i Norge

  2. OSLOBY

    Regjeringen vil bosette flyktninger på vestkanten, ikke i Groruddalen

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Noen Oslo-bydeler bør ikke bosette flyktninger

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Økt innvandrerandel er ikke det samme som segregering

  5. OSLOBY

    Oslo blir en mindre segregert by, men her øker forskjellene

  6. OSLOBY

    Sharma valgte annerledes enn andre innvandrerbarn