Debatt

En realitetsorientering om den forferdelige Øyafestivalen

  • Inger Johanne Sæterbakk

En nabo har hengt opp følgende beskjed. Foto: Sandra Mørkestøl

Øyafestivalen er ikke en evig tilstand. På søndag er det over, skriver Inger Johanne Sæterbakk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er en forferdelig tid for naboene til Øyafestivalen,kan vi lese i VG i dag.

– Det blir helt forferdelig. En ting er alle konsertene, en annen ting er alle folkene. 15.000 mennesker skaper bråk, støy og ikke minst fyll, sier den ene beboeren.

De må flytte ut, bo på hotell, dra på hytta. Eller det som verre er: Være hjemme, se på folk, høre lyd. Og det midt i hovedstaden i verdens rikeste land.

Fire dagers okkupasjon

Tenk, her har en musikkfestival okkupert et område på størrelse med Middelalderparken midt på Tøyen og skal i fire dager til ende fylle det med folk, musikk og fest.

På selveste Tøyen. Stedet som i nasjonale media er kjent for knivstikking bak Tøyensenteret og et Munchmuseum på avveie, i eiendomsmeglerbransjer mest omtalt som Nedre Kampen, Enerhaugen eller nært Bjørvika, og som i Oslo forsøker å bli kjent som et sted der det bor bra folk og der det skjer bra ting.

Rett og slett en tragedie, spør du meg.

En oppmuntring

Her kommer en oppmuntring til oss naboer av Øyafestivalen i en tung og vanskelig tid.

  • Øyafestivalen er ikke en evig tilstand. På søndag er det over.
  • Musikk er ikke nødvendigvis bare støy. Noen vil også hevde at det kan være fint å høre på.
  • Du får jo alt gratis hvis du har balkong. Og da trenger du ikke møte folk en gang.
  • Tøyenparkenmangler et Barcode, og det kommer til å florere med selfies av Øya-bånd i solnedgang foran borettslagene på Sofienberg de kommende dagene.
  • Dette vil få mange til å tenke at huset ditt ser kult ut og har den beste beliggenheten i byen.
  • De folka som tenker det er gjerne rundt 21 år og har en pappa som snart skal kjøpe leilighet til dem, sånn at de slipper å bo på studenthybel eller i Groruddalen. Siden pappaen har lært at han ikke skal gå iettromsfellen, er han klar for å kjøpe en sentrumsnær treroms. Leiligheten din kommer altså til å stige i verdi når du skal selge den og flytte før neste års Øyafestival.
  • Halvparten av folkene som går på Øyafestivalen er introverte hipstere med sterk angst for åvise begeistring og dermedskape støy.Det kan hende de nikker lett på hodet når yndlingsbandet kommer på scenen, men bevegelsen vil neppe være så stor at det lager krusninger i økoølen de har i hånden. Etterpå går de tidlig hjem for å mate surdeigen.
  • Det kommer en del folk fra Vestkanten. Ikke vær redd for at de skal drite i hagen din. De driter ikke.
  • Det er jo litt deilig å tenke på noe annet enn at det er krig i verden.
  • Og så er det fint å sovne til noe annet enn lyden fra 20-bussen og knarkerne som står på fortauet og diskuterer utbyttet av siste sykkeltyveri.
  • Om noendager er Øya borte,ogSirkus Arnardo og de folka som bor i bilen på parkeringsplassen ved Botanisk Hage er tilbake. Da blir alt som før, og det blir igjen bare elefantstøy/— lukt/- drit/- fyll i Tøyenparken.
    Vi må hellerikke glemme at det er mange som tenker på oss i disse dagene. Særlig de som ble for sene til å skaffe seg ukespass til Øyafestivalen.

Vi er ikke alene. Hold on be strong.

Teksten ble først publisert på Magnhilds Antiblogg.

  1. Les også

    Naboprotester mot Øya på Tøyen

  2. Les også

    Se Øya-konsertene live på Osloby

  3. Les også

    Øyafestivalens artister – backstage

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET
    Publisert:

    – Etter seks år i California var det ikke bare gøy å flytte til leilighet på Tøyen

  2. KULTUR
    Publisert:

    Cezinando avslutter Øyafestivalen

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kemal gjorde nabolaget bedre – derfor må han flytte

  4. OSLO
    Publisert:

    Tror voksent Øya-publikum hindrer festivalovergrep

  5. DEBATT
    Publisert:

    Ingen rasister på vår arbeidsplass!

  6. KOMMENTAR
    Publisert:

    Også vi beboere må innrømme hvor belastet Grønland er | Andreas Slettholm