Debatt

Helseledere trenger mer enn helsefaglig kompetanse | Christie og Hoholm

  • Thomas Hoholm
  • Werner Christie, senter for helseledelse, Handelshøyskolen BI
Vi trenger bred mobilisering for utvikling av morgendagens helsetjeneste, skriver debattantene.

Kompetent ledelse i helsetjenesten forutsetter systematisk kunnskap, trening og refleksjon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 20. juni forteller Tore Westhrin en historie om hvor viktig det er som pårørende å bli møtt med respekt, interesse og handling – og om hvor frustrerende det kan være når dette ikke skjer. Store kvalitetsforskjeller mellom sykehjem forklares med ledelse.

I sitt svar 22. juni bekrefter helseminister Bent Høie dette og forteller at regjeringen tar dette på alvor, blant annet ved å ha satt i gang Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten i samarbeid med Handelshøyskolen BI.

Det viktigste for sektoren er selvsagt solid helsefaglig kompetanse.

Samtidig trenger ledere noe mer for å kunne utøve god og virkningsfull ledelse. Ledelse er et fag som forutsetter systematisk kunnskap, trening og refleksjon.

Hvilken forskjell kan vi forvente ved kompetent ledelse?

For det første vil de ansattes motivasjon og arbeidsglede styrkes. Sjansene for at brukere/pasienter opplever kvalitet øker. God ledelse skaper handlingsrom og kultur for god og oppmerksom behandling på pasientenes premisser.

God ledelse skaper handlingsrom for et enda bedre tjenestetilbud gjennom tillitsfull samhandling om felles faglige utfordringer med dem som hver dag møter pasientene i førstelinjen.

God ledelse skaper handlingsrom for et enda bedre tjenestetilbud

For det andre vil kreativitet og innovasjonsevne utvikles. Vi trenger bred mobilisering for utvikling av morgendagens helsetjeneste. Det klages over toppstyring, dårlig kommunikasjon og fryktkultur. Møtet med pasienten vil alltid måtte skje innenfor faglige, juridiske og økonomiske rammer. God styring sikrer at de formelle rammene blir ivaretatt.

Samtidig forventer pasienter og pårørende mer: Medmenneskelig og omsorgsfull behandling og pleie med best mulige medisinske resultater. Ledere må tilrettelegge for forbedring, utvikling og innovasjon. Mye kan gjøres innenfor gjeldende rammer, men av og til må også politikerne utfordres på pasientenes vegne.

For det tredje bør samhandling mellom tjenestene bli bedre. Også her har ledere et ansvar. Samhandling kan være frustrerende og konflikter kan bli store fordi det ikke er så lett å påvirke andre helse-aktørers beslutninger og handlinger.

Men ledelse i nettverk, for eksempel mellom sykehus, sykehjem og hjemmetjenester, kan lykkes med dialog, respekt for andres kompetanse, og ikke minst pasientorientering.

Vi er optimistiske på helsetjenestens vegne

Det er stort privilegium å få lov til å bidra til helseministerens kompetanseløft gjennom Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten ved Handelshøyskolen BI.

108 studenter, erfarne helseledere, har siden oktober i fjor gjennomført utviklingsprosjekter i egen virksomhet i kombinasjon med ledertrening.

Når vi ser hva de tar tak i når de får sjansen,blir vi optimistiske på helsetjenestens vegne. Denne våren har vi sett helseledere med mot til å gå løs på noen av sektorens viktigste utfordringer: Involvering av brukere og pårørende. Verdsetting av ansattes kompetanse. Bedre samspill mellom fastleger og kommunale tjenester.

Til høsten kommer 160 nye studenter, ønsk dem lykke på reisen!

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter


Les mer om

  1. Bent Høie
  2. Ledelse
  3. Helse
  4. Helsepolitikk
  5. Eldreomsorg