Bruker du medisiner eller har dårlig helse? Da er det ikke sikkert du bør ha førerkort lenger.

Det er ikke bare promillekjøring som er farlig i trafikken. Også dårlig helse og trafikkfarlige medisiner kan føre til ulykker. Utfordringen er at de fleste av oss helst vil ha førerkort så lenge som mulig, og lukker øynene for vår egen reduserte kjøredyktighet. Og at vi er redde for å snakke med venner og familie om temaet.

Bilkjøring handler om mye mer enn å gasse, bremse og svinge. Det handler vel så mye om hvordan du ferdes i trafikken. Er din reaksjonsevne god nok til å lese trafikkbildet og handle raskt i uventede trafikksituasjoner? Er synet ditt godt nok til at du ser hva som skjer på veien? Klarer du å være oppmerksom og konsentrert nok til å ta riktige valg? Loven er krystallklar: Du skal ikke kjøre bil dersom sykdom, helsesvekkelse eller medisiner gjør at du ikke kan kjøre på en trygg måte.

Hvert år blir 850–900 mennesker drept og hardt skadet i trafikken. Mange av ulykkene skyldes at sjåføren sovner, er uoppmerksom eller får et illebefinnende. Bakgrunnen kan være fysisk eller psykisk sykdom, medisinbruk, rusmisbruk, tretthet eller alderdomssvekkelser.

130 000 turer i rus

Som sjåfør har du selv ansvar for å la bilen stå når du ikke er i stand til å kjøre trygt. Vi vet imidlertid at mange tusen sjåfører hver dag skyver vekk tanken på å «miste lappen» og satser på at kjøringen går bra. Et anslag fra Folkehelseinstituttet viser at det hver dag kjøres nesten 130.000 bilturer der sjåføren er ruset – ofte på grunn av medisiner.

For mange av oss er det «å miste lappen» den store skrekken, fordi førerkort handler om livskvalitet.

Bilen sørger for at du kommer deg til jobb, butikken, venner og familie. Bilen bidrar også til at det bor folk i store deler av landet, og ikke bare i de største byene med bra kollektivtilbud.

En fersk undersøkelse fra Ipsos på oppdrag fra Trygg Trafikk viser at hele 1,4 millioner nordmenn kjenner «noen» som ikke burde kjøre bil. Seks av ti oppgir alderdom som årsak til at deres bekjente ikke burde sette seg bak rattet, tre av ti sier sykdom og to av ti sier rus. Av de spurte sier også over halvparten at de selv tror de vil ha førerkortet til de er mellom 80-90 år.

Så hva gjør du når tanten din eller svigerfaren din åpenbart ikke bør kjøre bil? Tar du opp temaet eller lukker du øynene og satser på at det går bra? Å bli fortalt at du ikke lenger duger til å kjøre bil, kan oppleves som et personlig nederlag og som å bli « avskiltet som menneske». Stemningen rundt familiemiddagen kan bli trykket av mindre!

Legen som dommer og forsvarer

Mange føler de kan kjøre bil «så lenge legen ikke sier noe». Fastlegene har plikt til å opplyse myndighetene om personer som ikke lenger oppfyller helsekravene til å kjøre bil. Dette er for mange leger en vanskelig oppgave. Ofte kjenner også lege og pasient hverandre fra private sammenhenger. Et annet poeng er at de som blir fratatt førerkortet ikke nødvendigvis aksepterer « dommen» fra legen. Pasienten bytter da fastlege og starter kampen for å vinne tilbake førerkortet. Andre klager til Fylkesmannen og søker om dispensasjon fra loven.

Dette har ført til at mange har fått beholde lappen for lenge.

Helsedirektoratet har derfor nå foreslått å tydeliggjøre helsekravene til en rekke sykdomstilstander basert på risikovurdering. I tillegg foreslås strengere regler for legemidler med beroligende eller bedøvende virkning. Dermed vil færre få dispensasjon til å beholde lappen. Fastlegene må deretter følge opp helsekravene, og folk må få lett forståelig informasjon om hvor grensene går for medisinbruk.

Trygg Trafikk mener tydeligere helsekrav vil bedre trafikksikkerheten. Vi har sett eksempel på dette tidligere: I 2010 startet Møre og Romsdal fylke et prøveprosjekt med strengere helsekrav til bilister. Langt flere førerkort ble inndratt på grunn av dårlig helse, medikamentbruk og rusavhengighet. Dødsulykkene i fylket gikk ned med 66 prosent mot 35 prosent i resten av landet.

Ta ansvar selv – ta debatten

Vi synes du skal være modig og ta opp temaet med folk rundt deg. På et eller annet tidspunkt kommer nemlig temaet bilkjøring og sikkerhet til å bli aktuelt for enten deg selv eller noen du kjenner og er glad i. Ved å ta opp temaet nå, gjør du rett og slett hverdagen sikrere for folk rundt deg.

Det handler ikke bare om bilførerens rett til å kjøre, men i aller høyeste grad om sikkerheten til ungene i gata og andre sjåfører.

Fastlegene må bidra ved å snakke med sine pasienter om helsekravene. Myndighetene må lage tydeligere rammer. Men det viktigste ansvaret har du selv.

(Test 2)