Debatt

Fellesskapet taper på at private områder i byen lukkes

  • Elise Rustad Fossnes, landskapsarkitekt/byplanlegger, Norconsult
  • Pernille Steen Fjeldhus, landskapsarkitekt, Pir II
Parkene - som Olaf Ryes Plass - er uerstattelige og viktige goder i byen, og kanskje best av alt - de kan brukes av alle! De er våre fellesgoder, skriver artikkelforfatterne.

Krav til uterom i Osloboligene må endres.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Boligvekstutvalget kom denne uken med 59 forslag for å øke boligbyggingen i Oslo. Ett av forslagene går ut på å endre utearealnormen. Endringen får støtte av utbyggere, men møter motstand fra politikere.

Dagens utearealnorm stiller strenge krav til felles uteoppholdsarealer og solforhold for den enkelte beboer. Men hva skjer egentlig med byen rundt boligene? Dagens utearealnorm krever store arealer, skaper større avstander og bidrar til byspredning.

I vår ferske masteroppgave om byliv sammenligner vi gamle bydeler, der utearealnormen ikke lå til grunn, med nyere transformasjonsområder der utearealnormen var gjeldende.

Studien viser at det er langt høyere områdeutnyttelse i de gamle bydelene, som Grünerløkka, enn i de transformerte bydelene, som Skøyen. Dette på tross av høyhus i de nye områdene.

Normen begrenser fortettingen i byen og strider mot politiske mål om bærekraftig boligvekst og økt boligbygging i Oslo. Med andre ord, det går ikke an å bygge tett og lavt som på Grünerløkka med dagens krav.

Felles for hvem?

Det sies at normen skal sikre gode felles uteoppholdsareal. Men hvem er de egentlig felles for?

I svært mange tilfeller er utearealet kun forbeholdt de som bor i boligkomplekset. Med andre ord planlegges det arealer som er gjemt inne bak en «mur» av boliger. Hvordan vil denne utviklingen påvirke byen? Ønsker vi at utearealene kun skal være forbeholdt små og isolerte grupper av befolkningen? Hva skjer da med livet i byen?

Med andre ord planlegges det arealer som er gjemt inne bak en «mur» av boliger.

Det er ikke plass til goder som store, private grøntarealer i en by med høy befolkningsvekst og sterkt boligpress. Goder som kun gagner enkeltbeboere, enten det er snakk om en hage i et villastrøk eller en stor bakgård, hemmer utviklingen av den tette og urbane byen. Denne arealbruken stjeler verdifull plass fra de offentlige byrommene.

Det er ikke plass til goder som store, private grøntarealer i en by med høy befolkningsvekst og sterkt boligpress.

Med dette sier vi ikke at de grønne kvalitetene i byen skal fjernes. Disse godene er en selvfølgelighet, men de må deles. Deling er en voksende trend, med bysykkel, Airbnb og bildeling. Deling er ikke en hype, det har kommet for å bli, rett og slett fordi det er samfunnsøkonomisk, bærekraftig og arealeffektivt.

Når det gjelder uteareal finnes det allerede etablerte plattformer for deling; nemlig parkene, de offentlige byrommene og gatene. Disse offentlige arealene er uerstattelige og viktige goder i byen, og kanskje best av alt - de kan brukes av alle! De er våre fellesgoder.

Et valg mellom mitt og vårt

Ved å dele på de offentlige rommene vil også byen aktiviseres i større grad. Dette gir rom for en hyggelig bieffekt; nemlig byliv.

Så, kjære politikere, tenk på fellesskapet når dere skal ta beslutninger som angår oss alle. Spørsmålet er da; hva er viktigst? At utearealnormen holdes hellig og de private godene dyrkes? Eller at det føres en politikk som sikrer felles parker og byrom, slik at vi får delt godene vi har?

Vi har nemlig ikke plass til begge!

Les også:

Les også

  1. Landskapsarkitekter om utviklingen i Oslo: – Utearealene blir gjemt bak en mur av boligblokker

  2. Slik skal de få fart på boligbyggingen i Oslo

  3. Oslo før: Dette huset på Ekeberg revolusjonerte boligbyggingen

Les mer om

  1. Boligmarkedet
  2. Arkitektur
  3. Byplanlegging
  4. Oslo