Debatt

Tilby eldre forskere sluttpakke og slipp de unge til | Nils Chr. Stenseth

  • Nils Chr. Stenseth, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo

Selv om unge talentfulle forskere får støtte til sine prosjekter gjennom finansieringen fra forskningsrådet, får kun de færreste fast jobb innen akademia. Suzanne Plunkett / Reuters

Eldre forskere binder opp ressursene. La heller de unge forskertalentene få springe ut i full blomst.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nyttårsaften for 30 år siden publiserte Gudmund Hernes en kronikk med tittelen «Kan man ha ambisjoner i Norge?». Han tok for seg norsk akademia: «vi nøyer oss med mindre enn det som er mulig å nå. Det som er innen rekkevidde, blir ikke grepet. Det man gjør, kunne gjøres bedre.»

Harvard vs. Oslo: 17 - 1

Hernes viste blant annet til at Harvard samme år (1986) mottok sin 30. nobelpris. Siden den gang har Harvard fått 17 nobelpriser til. Universitetet i Oslo – som er omtrent like stort – har fått én.

Vi gjør det fremdeles dårligere på den internasjonale areaen enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Vi publiserer og siteres mindre, og vi ligger godt under gjennomsnittet i å hente inn penger fra det europeiske forskningsrådet (ERC).

Vanskelig for ambisiøse forskere i Norge

Noen av dem som gikk i barnehagen da Hernes skrev sin kronikk, er nå blitt unge, fremragende forskere. Hvilke ambisjoner vil de kunne ha? Forholdene er bedre enn for 30 år siden, men like fullt er det vanskelig å ha ambisjoner innen forskning i Norge.

Potensielle ERC-vinnere må få bedre lokal støtte og bedre betingelser, slik at de står godt rustet for å utvikle gode, støtteverdige prosjekter. Attraktive incentiver må på plass – for eksempel fast jobb for dem som lykkes å hente inn ERC-støtte.

Mindre gode miljøer må bygges ned

Vi må lære av de virkelig fremragende miljøene der de beste får ekstraordinære betingelser. Rektoren ved University of Cambridge sa for kort tid siden: «På Cambridge har vi ingen strategi i det hele tatt - ut over at vi satser sterkt på de aller beste. Det er slik vi er blitt verdensledende.»

Det hjelper ikke med fine strategier - det er reell satsing som trengs. Og skal vi satse på de aller beste, må nødvendigvis mindre gode miljøer bygges ned!

Har levert forskning i verdensklasse

Innføringen av Senter for fremragende forskning (SFF) var ment å hjelpe universitetene i så måte. SFF-ene har levert forskning i verdensklasse, men universitetene har bare i liten grad maktet å ta ut den fulle gevinsten gjennom videreføring av de beste etter de 10 årene et norsk SFF varer.

Vi burde bruke elementer av den finske SFF-ordningen, der et SFF kan fortsette så lenge de leverer; regelmessige evalueringer sjekker at SFF-ene har en positiv utvikling.

  • På enkelte felt hevder vi oss svært bra: Norge er verdensledende i utviklingen av satellitt- og romteknologi.

Unge talentfulle forskere får ikke fast jobb

Unge talentfulle forskere har det spesielt utfordrende. Riktignok har de nå fått sin egen konkurransearena i det norske forskningsrådet, der de kun konkurrerer med andre unge og ikke med de mer etablerte forskerne (som, naturlig nok, har hatt tid til å bygge en sterkere CV).

Men selv om de får støtte til sine prosjekter gjennom finansieringen fra forskningsrådet, får kun de færreste fast jobb innen akademia.

Ta den faste jobben fra eldre forskere og gi dem sluttpakke

Dessverre er det en god del av de eldre som ikke produserer på samme høye nivå som mange av de unge forskere gjør. De eldre binder dermed opp ressursene – og gjør det ofte vanskelig for de unge forskertalentene å springe ut i full blomst.

Her er mitt forslag til å bedre situasjonen: Tilby eldre forskere sluttpakke og slipp de unge til i deres stillinger. Eldre som på denne måten går ut av sine faste stillinger, bør kunne få midlertidig ansettelse, gitt at de bringer inn forskningsmidler som tilsvarer mer enn sin egen lønn.

Å løse de unges problem gjennom tiltak opp mot de etablerte, vil gjøre det lettere for våre mange forskertalenter å ha ambisjoner i Norge.


  • Interessert i flere artikler om hvordan Norge kan hevde seg bedre innen forskning? Les disse:
Les også

Kronikk: Slik kan vi fremme de aller beste forskningsmiljøene | Kari Melby og Kyrre Lekve

Les også

Hvordan skal forskere stimuleres til mer forskning? I alle fall ikke slik en ekspertgruppe foreslår til kunnskapsministeren

Les også

Kronikk: Hvordan skal vi få flere norske, verdensledende forskningsmiljøer?


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Forskningsrådet
  2. Forskningsmidler
  3. Universitetet i Oslo
  4. Forskning og vitenskap
  5. Sluttpakker

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Toppforskning krever strategisk tenkning | Nils Chr. Stenseth og Aksel Braanen Sterri

  2. DEBATT

    Kunsten å lede et universitet | Stølen, Mo, Gornitzka og Sandset

  3. DEBATT

    De beste forskningsmiljøene må få mer langsiktig støtte

  4. KRONIKK

    Advarer i ny kronikk: Dette kan gi minst tre uheldige utslag for norsk forskning

  5. DEBATT

    Endelig likestilling i akademia?

  6. NORGE

    Norske forskere får ikke publisere i lukkede tidsskrifter. Det åpner døren for kineserne.