Det er noe råttent i verdens matsystem
Mat handler vel så mye om makt som om vitenskap.
Torsdag er det toppmøte om mat i FN-bygningen i New York. Formålet? Å meisle ut en internasjonal agenda for bærekraftige matsystemer.
Toppmøtet har en egen vitenskapsgruppe. Den har spent opp et dystert bakteppe:
- Én av ti i verden er underernært.
- Mer enn en tredjedel av verdens befolkning har ikke råd til et sunt kosthold.
I tillegg sier de at matsektoren er ansvarlig for 30 prosent av klimagassutslippene, avskoging, tap av biologisk mangfold og forurensing fra næringsstoffer på avveie.
Det er altså noe råttent i verdens matsystem.
Stormakten Norge
Gjennom flere måneder har dette toppmøtet om mat mobilisert myndigheter, bedrifter og organisasjoner til å foreslå løsninger og samarbeid.
Fra norsk side, og også internasjonalt, er vi mange som har funnet sammen rundt et forslag om styrking av bønders såfrøsikkerhet.
Norge er hjemland for Svalbard Globale frøhvelv og en viktig bidragsyter til annet internasjonalt arbeid. Vi er dermed ansett som en stormakt på bevaring av matplantemangfold. Dette mangfoldet er selve råmaterialet for videre utvikling og tilpasning av jordbruket.
De som er frontlinjen for klimatilpasning i jordbruket, er bøndene. Det er viktig at de står i sentrum for utforming av såfrøpolitikken, noe vi spiller inn for toppmøtet.
Mangfold er avgjørende
Såfrø og annet plantemateriale er ikke som vaksiner. Man kan for eksempel ikke finne ett kornslag som alltid gir best avling i alle vekstmiljøer. Tilpasning til lokale forhold skjer gjennom planteavl. Fra land til land er det stor variasjon i hvordan dette foregår.
I noen land dominerer multinasjonale selskaper både utvikling og salg av såvare. I andre, som i Norge, spiller bondesamvirkene en nøkkelrolle. I mange sørlige land foregår det meste av utvalget på gårdene, og råvarene blir utvekslet i den uformelle økonomien.
Det er mange eksempler på at profesjonelle planteforedlere og bondelag jobber sammen i vellykket utvikling av nye sorter. Men det finnes også interessekonflikter. Det kan være uenighet rundt ikke-materiell eiendomsrett (for eksempel patenter) og innretting av regelverket for salg av såvare.
Utformingen av regelverket og rollefordelingen mellom private og offentlige institusjoner har store konsekvenser for mangfoldet av både aktører og såfrø. I en ustabil verden er mangfold essensielt.
Mat handler om makt
Alle forslag til løsninger på matsystemkrisen har en politisk dimensjon. Og det er blitt tydelig i opptakten til FNs toppmøte om mat.
Mange organisasjoner har gått hardt ut mot møtet fordi Verdens økonomiske forum og store aktører fra privat sektor ble invitert med i forberedelsene. De som organiserer møtet, sier på sin side at de har lagt opp til en så inkluderende og åpen prosess som mulig. De kaller møtet for et folketoppmøte.
Nå er mange av oss spente. Hva blir pekt på som løsninger? Hvilke mål blir satt? Og hvor plasseres ansvaret for å følge dem opp?
Vitenskapsgruppen til toppmøtet har foreslått at det opprettes et nytt internasjonalt vitenskapspanel – et slags internasjonalt klimapanel for mat. I så fall bør det samtidig gjøres en maktutredning. For mat handler vel så mye om makt som om vitenskap.
