Debatt

Kort sagt, mandag 27. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Utenrikspolitikk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ny utenrikspolitikk for Norge

Valget er over, og nesten alle brukte sine stemmesedler uten å være klar over den viktigste saken det nye Stortinget skal ta stilling til: den baseavtalen Solberg-regjeringen inngikk, om å la USA disponere egne områder på flyplassene Sola, Rygge og Evenes.

Den nye regjeringen må ta en grundig gjennomgåelse av om vår modell for sikkerhet fortsatt fungerer. Kanskje Nato i stedet for å gi vern uthuler vår selvstendighet?

Det som en gang var forsvar av Norge, er blitt til kriger for USA i fjerne land og kutt på hjemmebane.

I håp om at USA vil redde oss, skal vi altså nå godta baser. Egne områder utenfor norsk kontroll. Amerikanerne skal kunne reise fritt inn og ut, føle seg som hjemme.

Selvstendige nasjoner tillater ikke slikt. Den nye regjeringen må avklare om Norge fortsatt vil være «et fritt og selvstendig rike», som fastslått i Grunnlovens paragraf 1.

Som venn av USA, et land utarmet av talløse kriger, bør Norge nå hjelpe USA og verden med å utvikle en fredspolitikk. Som Nobel-land bør vi be USAs politiske og militære ledere tenke over om en gigantisk militærsektor er riktig verktøy for en sikkerhetspolitikk i det 21. århundre.

USA brukte 2200 milliarder dollar på å tape i Afghanistan, 60.000 kroner pr. amerikaner. USA kunne i stedet ha kjøpt mye sympati ved å bygge og utvikle Afghanistan. Forlokkende, men plent umulig, vil det lyde fra et nesten unisont kor – i vår del av verden.

Men ikke bare finnes denne alternative politikken, den har vært i full utvikling siden 2013. Kina har satset stort på Den nye silkeveien og etablert samarbeidsrelasjoner med 140 land.

Krigsindustrien hindrer USA fra å ta opp en fredelig kappestrid med Kina. I stedet har USA vedtatt en femårsplan for å spre hatpropaganda mot Beijing og har bevilget 2,7 milliarder kroner til dette i 2021.

Vår kultur er en helt annen enn Kinas, har Jens Stoltenberg tidligere uttalt. Han fikk dette til å låte som noe vi bør være redde for. Men hvor mange av oss er egentlig helt fornøyd med den kulturen Jens Stoltenberg står for?

Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter av Medaljens bakside

  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Utenrikspolitikk
  3. USA