Debatt

Kort sagt, mandag 20. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Norge etter oljen. Dyre billetter til forskningsarrangement. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samfunnsoppdrag: Norge etter oljen

Hva med et stort forskningsprogram om hvordan verden kan fase ut oljen innen 2040? spør professor Hans Petter Graver i Aftenposten 9. september. Det har Forskningsrådet akkurat spilt inn til regjeringens langtidsplan for forskning: en satsning for å begrense klimautslipp, skape nye arbeidsplasser og videreutvikle velferdssamfunnet.

«Norge etter oljen» er et bredt samfunnsoppdrag som skal løse disse tre tett sammenvevde utfordringene. Oljeavhengigheten gjør at det grønne skiftet innebærer noe annet i Norge enn i andre land. Dette stiller krav til forsknings- og innovasjonspolitikken.

Omstillingsprosessen vil kreve bred enighet og ambisiøs satsning. Derfor har vi foreslått å sette av minst fem milliarder kroner over fire år. Det er en nødvendig start for å løse dette samfunnsoppdraget, som skal mobilisere bredt fra grunnforskning til teknologisk utvikling.

Det er nødvendig med en generell styrking av Norges forskningsinnsats og kunnskapsbaserte samfunnsutvikling, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV skrev i sin fellesmerknad under fjorårets budsjettbehandling. Første steget må tas i ny regjeringsplattform. Nå haster det.

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Forskningsrådet


Forskningskommunikasjonsdagene for de rike

Ironien blir stor når en billett til Forskningskommunikasjonsdagene koster minimum 5500 kroner samtidig som en post på programmet er «Hvordan nå de unge».

Den 17.- og 18. november finner Forskningskommunikasjonsdagene sted som et samarbeid mellom Forskning.no og Universitetet i Oslo (UiO). En billett til arrangementet koster 5500–7500 kroner.

Forskningskommunikasjonsdagene er viktig for å skape glede rundt fagformidling. For studenter som brenner for forskningsformidling, vil deltagelse på slike arrangementer være en gyllen mulighet til å skape nettverk og fagengasjement, samt en mulighet for UiO til å sikre seg fremtidens formidlere.

Slike holdninger som Forskning.no og UiO viser, bidrar til å skape en ekskluderende og elitistisk kultur hvor forskning blir forbeholdt de rike. Det finnes fordommer mot nettopp dette i befolkningen. Derfor ville jeg tro det er i Forskning.no og UiOs interesse å motarbeide slike fordommer fremfor å underbygge dem.

Embla Imset, masterstudent i biovitenskap, Universitetet i Oslo


Ikke lett å forstå

Torgrim Titlestad hevder i Aftenposten 13. september at jeg «beveger meg på historieforfalskningens mark» og bringer «en oversettelse hinsides all fornuft» av det som står om Norge i Stéphane Courtois bok Black Book of Communism.

Jeg minner om at jeg faktisk har gjengitt ord for ord hva som står på engelsk i den engelske utgaven (i Aftenposten 13. august), på fransk i den franske utgaven (i Aftenposten 25. august) og hva som står på svensk i den svenske utgaven (i Aftenposten 25. august). Disse fantasifulle tekstene står faktisk på trykk. Titlestad skriver pussig nok at det å gjengi dem er «kildemisbruk» og «uten grunnlag i virkeligheten». Det er ikke lett å forstå.

Lars Borgersrud, historiker

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt