Debatt

Kort sagt, fredag 22. oktober

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

«Gangsterrap». Rikshospitalet. Psykisk helsevern. Havremelk. Klimaserie for barn. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gangsterrap er et tynt grunnlag for å debattere vold

«Musikkindustrien og «gangsterrappere» må stilles til ansvar for den økte volden i Oslo», skriver Thomas Haile i debattinnlegg i VG. Følger vi logikken til Haile til det ytterste, blir vel The Hunger Games hovedmistenkt i Kongsberg-drapene også.

Vi kan enes om at låter som «Bitches ain’t shit» av Dr. Dre taler for en lingvistisk diskurs, der rap er gått fra å være en frihetskjempende opprørsstemme til å bli overseksualisert gangsterskryt. Men sjangeren har ikke større potensial enn samtiden den springer ut fra.

Bergenske Kamelen rapper om selvopplevde erfaringer med dop og vold i «Si ingenting». Men like ofte som rappere formidler autentiske, selvopplevde erfaringer, skapes en maskulin fremstilling gjennom rap som ikke stemmer overens med virkeligheten.

Professor Angela Davis peker på hvordan kunst kan skape nye perspektiver på menneskelig tilstand ved å overskride sosiohistorisk realitet. Haile glemmer dobbeltkontrakten mellom kunstner og publikum som gjør oss innforstått med at noe kan være fiksjon og biografisk.

Publikums forventning til formidling av autentisk erfaring i moderne hiphop må antas å være lav. Dette gjør det vanskelig å knytte hiphop til kilde til dannelse og moralsk standard.

Sjangeren er en arena der artister kan uttrykke seg fritt. Er det da riktig å tillegge rappere holdninger knyttet til vold, narkotika og feminisme som om de var offentlige debattanter?

Denne gråsonen legitimerer en problematisering knyttet til samsvar mellom hva en rapper mener og hva en rapper faktisk rapper.

Sosioøkonomiske forhold, gentrifisering, arbeidsledighet, manglende bevilgning, forskjell mellom fattig og rik og mangel på utdanning er eksempler som fører til mer utenforskap enn soundtrackene til utenforskapen. Det sitter nok mange i fengsel som aldri har hørt om hverken YLTV eller norsk gangsterrap.

Glorifisering av kriminalitet eller vold i rap er en egen debatt, men såkalt gangsterrap er et tynt grunnlag for å skulle debattere økende vold og kriminalitet. Haile griper etter halmstrå når han prøver å bruke rap som årsakssammenheng.

Yvonne Ruyter, kunsthistoriestudent ved Universitetet i Oslo, DJ og tidligere nemndmedlem for Utlendingsnemnda.


Beredskapen styrkes på Rikshospitalet

Fem leger sår igjen tvil om beredskapen i Nye Oslo universitetssykehus (OUS) i et debattinnlegg 6. oktober. Det vises til at det er kommet forslag om å flytte deler av beredskapen til Aker, at det er uklart hva sykehuset egentlig mener, og at det ikke er plass på Rikshospitalet.

Vi er alle enige i at samling av spesialiserte fagmiljøer styrker sykehusets evne til å ivareta gode beredskapsfunksjoner. Beredskap handler om kompetanse og kapasitet. Det får vi på Rikshospitalet som vil romme i overkant av 900 senger og vel 100 intensivsenger.

Rikshospitalet blir derfor ikke for lite. Her vil det, i tillegg til regionale og nasjonale funksjoner, være lokalsykehus med akuttmedisinske funksjoner for ca. 200.000 mennesker. Det er et volum som gir grunnlag for å ivareta og videreutvikle god drift og gode beredskapsfunksjoner.

Legene har rett i at den omtalte fagfordelingsrapporten peker på Aker som plassering for CBRNE-beredskapen (kjemiske, biologiske, radioaktive, kjernefysiske og eksplosive hendelser) og akutte forgiftninger. Dette er imidlertid ikke besluttet. Tidligere vedtak er å samle beredskapsfunksjoner på Rikshospitalet.

Medvirkning handler om at nye forslag kommer opp og vurderes. Det er mange mulige løsninger og meninger om hvordan sykehuset best kan organiseres, og innenfor svært mange fagområder. Det kan da oppstå uklarhet om hva som skal ligge til grunn. Dette skal vi bestrebe å bli enda tydeligere på, og vi beklager dersom enkelte forhold ikke har vært tydeliggjort nok.

Det er ti år til Nye Rikshospitalet og Nye Aker skal stå ferdig. I disse årene vil befolkningen i Oslo øke, og sykehuset vokser tilsvarende i aktivitet og antall ansatte. Vi har tid på oss til å utvikle de gode løsningene sammen med fagmiljøene. Vi skal yte gode helsetjenester både på Aker og Rikshospitalet.

Børge Einrem, kommunikasjonsdirektør, Oslo universitetssykehus


Misforståelse om psykisk helsevern

«Systemet som skal beskytte oss mot hendelser som Kongsberg-drapene, «står i spagat» og er «under press», skriver Aftenposten 19. oktober. Artikkelen kan ha vært uttrykk for en allmenn misforståelse.

Psykisk helsevern er ikke et «system» som skal forhindre ekstreme hendelser som drap. Det skal utrede og gi mennesker med psykiske lidelser behandling.

Koblingen Aftenposten gjør, kan skape en uheldig assosiasjon om at pasienter i psykisk helsevern er potensielt kriminelle og voldelige og at helsevernet er et kriminalforebyggende tiltak. Det er det ikke. Men tidlig og god behandling kan redusere risikoen for at enkelte med alvorlige psykiske lidelser og alvorlig aggresjonsproblematikk utøver vold.

Det er riktig at det knytter seg spørsmål til kapasiteten innen psykisk helsevern og lovgivningen som styrer mulighet til tvangsbehandling. Problemet er ofte at den debatten er hendelsesstyrt, det vil si at den kommer når det har skjedd noe tragisk – og ikke som en prinsippdiskusjon.

Pål Grøndahl, psykologspesialist, ph.d.


Storm i et melkeglass

Hanne-Lene Dahlgren kritiserer Tine i et innlegg om skolemelkordningen. I stedet for å fremsnakke havredrikken, bruker hun prising som en fot i døren for å fremsette uriktige påstander.

Det er ikke slik at man kan påberope seg å være mer opptatt av bærekraft hvis man drikker havredrikk. I tallene hun viser til, står havredrikk oppført med 0,9 CO2-ekvivalenter pr. liter (andre sier 0,4-0,5), sammenlignet med melk på 3,15. Dette er internasjonale tall, men Cicero, som Dahlgren selv aktivt bruker som ressurs, peker på at tallet for norsk melk er 1,15.

Når man sammenligner melk med havredrikk, har melken tre ganger så høy proteininnhold. Du må altså drikke tre ganger så mye havredrikk for å få i deg det samme næringsinnholdet. Da ser også klimaregnskapet helt annerledes ut.

Vil vi lykkes med havremelk? Ja! Helt siden 70-tallet har Tine satset plantebasert med juice fra Sunniva. Vi har ikke fått det helt til med havredrikk, noe som foreløpig medfører høyere kostnader enn på juice og melk. Ambisjonen er både høyere volum og lavere pris.

Ole Martin Buene, kommunikasjonsdirektør, Tine


Ikke gjør dette mot klimaet

«Ikke gjør dette mot barna, NRK», skriver fagsjef Martin Haaskjold Inderhaug i Animalia, en bransjeaktør innenfor kjøtt- og eggproduksjon, i Aftenposten. Han mener Newton-serien Ikke gjør dette mot klimaet ikke klarer å få frem kompleksiteten og dilemmaene som er knyttet til matproduksjon og utslipp av klimagasser, og at den kan skremme barna.

NRK Supers klimaserie består av 10 episoder. Hver episode tar for seg en klimautfordring og et klimaeksperiment. Disse kobles sammen for å forenkle og gjøre det forståelig for målgruppen, barn i tiårsalderen.

Inderhaug refererer til episoden om rødt kjøtt. Globalt er kjøttforbruket en utfordring FNs klimapanel mener vi må løse. Newton sier ikke at folk skal slutte å spise kjøtt, men oppfordrer til å tenke over forbruket og begrense inntaket av rødt kjøtt. Dette er valg som tiåringen selv kan være med å påvirke.

Matproduksjon er et komplekst felt med mange dilemmaer. Det er lett å forstå at enkelte fageksperter synes det er problematisk at et så omfattende og omdiskutert tema blir fremstilt forenklet for barn.

Graden av forenkling er en av de vanskeligste diskusjonene redaksjonen har. For NRK er det en sentral oppgave å formidle informasjon om dette viktige temaet på en måte som gjør at barn og unge velger å se innholdet. De må forstå det de ser, og innholdet må engasjere og inspirere. Men forenklingen skal aldri gå på bekostning av grundighet eller sannferdighet.

NRK har underveis vist klipp og programmer i serien til en bredde av barn fra 1. trinn og opp til 8. trinn. Dette for å sikre at innholdet blir forstått og ikke misforstått, og at barna ikke blir skremt. Tilbakemeldingene på testvisningene i forkant av publiseringen har vært veldig positive fra både elever, lærere og rektorer. Spesielt viktig har det vært at elevene både forstår og liker serien og ikke har reagert negativt på virkemidlene.

Kristian Karlsen, programsjef, NRK region midt

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt