Kort sagt, onsdag 18. mai
Nav-skandalen. Bemanning. Eksamen. Dette er dagens kortinnlegg.
Nav-skandalen handlet om Nav
Andreas Slettholm beskylder i onsdagens avis Rødt og SV for «ikke å fortelle hele sannheten» om Nav-skandalen. Uten at vi fikk det med oss handlet den visst egentlig om EØS-avtalen. Tanken er at vi venstresidepartiene har kastet folk blår i øynene og fått saken til å handle om alt mulig annet, som at Nav i årevis tok sykepengene fra uskyldige mennesker, meldte dem til politiet og fikk dem buret inne.
Rødt vil at alle skal få leve et verdig liv. Også den som har ødelagt ryggen og trenger at sykepengene kommer inn på konto. Når vi går på Stortingets talerstol, forsvarer vi folk som har mektige motstandere.
Ofte er motstanderen EØS. Fagbevegelsen har lenge advart om at uregulert import av arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår, eksempelvis i byggebransjen. Da kjemper Rødt mot EØS og for norske vilkår. Dette gjør vi òg i solidaritet med polske bygningsarbeidere, som skal ha norsk lønn på jobb i Norge.
Andre ganger er motstanderne tvers gjennom norske, som i Nav-skandalen. Arbeidsministre fra Ap, H og Frp gikk sammen om å trappe opp jakten på antatte trygdesnyltere, og Nav-ledelsen tok opp stafettpinnen.
For Rødt handlet aldri saken om EØS-regler. Den handlet om å sikre folk et verdig liv. Hvis det var at Nav skulle respektere EØS-forordning 883/2004 artikkel 21 som måtte til, så vær så god. Noe annet ville vært tåpelig: Vi stemmer jo sammen med de andre partiene når de foreslår noe bra, og mot dem når de foreslår noe dårlig.
Problemet med EØS-avtalen er at ingen får stemt. Etter EØS-loven skal forordningene gå foran norsk lov uansett om de er gode eller dårlige. Det kan den ene dagen bety at man får arbeidsavklaringspengene sine tilbake, og den andre dagen at all norsk persontogtrafikk må ut på anbud.
Slettholm må avgjøre hva som er viktigst for ham. Nav-ofrene eller EØS? Hvis han lander på ofrene, bør han heller rette skytset mot partiene som satt i posisjon, som nektet innsyn i sentrale dokumenter og kjempet imot oppklaring av saken. Ikke mot oss som satte alle krefter på å finne sannheten.
Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt
Læreplanen skal styre opplæringen
Landslaget for norskundervisning (LNU) er bekymret for at de foreslåtte endringene i norskeksamen på VG3 «endrer faget dramatisk» (Aftenposten 9. mai). De mener forslaget om å besvare tre og ikke to oppgaver på eksamen kan føre til at elevene ikke lærer å skrive lengre tekster i opplæringen. Vi mener det er læreplanen og ikke eksamen som skal styre opplæringen. Men vi er enige med LNU i at eksamen ikke bør ha en uønsket tilbakevirkningskraft på lærerens undervisningspraksis.
Eksamen skal gi elevene mulighet til å vise sin kompetanse og få en vurdering som er til å stole på. Derfor prøver vi ut forslag til nye oppgaver sammen med hundrevis av lærere og tusenvis av elever fra hele landet slik at vi får et bedre grunnlag for å ta beslutninger.
For norskeksamen etter VG3 er det nå foreslått å gå fra to til tre oppgaver. Dette forslaget er utarbeidet i samarbeid med Skrivesenteret ved NTNU. Vi har fått tilbakemeldinger på forslagene fra organisasjonene og fra lærere og elever gjennom våre spørringer.
Om få uker vil vi også ha ferdigstilt en pågående utprøving som gir oss ny kunnskap om hvordan forslaget fungerer i praksis. Ut fra dette kan vi ta en kunnskapsbasert avgjørelse om hvor mange oppgaver vi bør gi til eksamen i 2023. Vi oppdaterer udir.no fortløpende med relevant informasjon.
«For at eksamen som vurderingsform skal være et gyldig, pålitelig og rettferdig uttrykk for elevenes kompetanse, kan ikke eksamen stå i ro», sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Den må oppdateres og videreutvikles for å være i samsvar med de nye læreplanene og det nye kompetansebegrepet.
I dette arbeidet er samarbeidet med elever, lærere og organisasjonene viktig. Vi er glade for at LNU engasjerer seg i arbeidet med norskeksamen og takker for gode innspill. Vi vil fortsatt jobbe for at arbeidet med eksamen kan bli mer åpent og involverende og vil svare LNU på flere innspill på udirbloggen.no.
Per Kristian Larsen-Evjen, avdelingsdirektør, Utdanningsdirektoratet
Stå imot presset fra hysteriske arbeidsgivere
Regjeringen strammer inn for bemanningsbransjen etter at fagforeninger i mange år har streiket og dokumentert hvor ødeleggende den er.
Arbeidsgiversiden, med NHO i spissen og med lederskribentene i Aftenposten på slep (25. april), slår forutsigbart nok alarm med skremselspropaganda og trusler om at det nye regelverket vil bli omgått.
Det er interessant at de samme som har understreket hvor ubetydelig omfanget av innleie er, nå varsler at hele Norge vil stoppe opp. Har de glemt at innleie fra bemanningsselskaper var forbudt i Norge før år 2000? Da var det tilrettelagt for leie mellom produksjonsbedrifter, som ivaretar produktivitet og kompetanse.
Og viktigst: Endelig begynner bedriftene å ansette innleide fast og direkte i bedriften, helt etter planen.
Høringsinnspillene fra fagbevegelsen må følges opp, blant annet om grensen mellom entreprise og innleie og retten til fast stilling, sånn at de nye reglene ikke blir like lette å omgå som i dag. Og regjeringen må for guds skyld stå imot presset fra en hysterisk arbeidsgiverside. Innstrammingene er en viktig seier og første steg for å rydde opp.
Emma Watne, stortingsrepresentant, Rødt
