Fornektelse av religiøs innflytelse vanskeliggjør arbeidet for menneskrettighetene | Andreas Wahl Blomkvist
En fornektelse av den religiøse komponenten i radikaliseringsprosessen og teologiens rolle i krenkelse av menneskerettigheter ødelegger vår evne til å forstå og kritisere ideologien bak problemene.
Saudi-Arabia tilbyr, som deres bidrag til flyktningkrisen, 200 moskeer til Tyskland. Ideologien, som ligger bak tilbudet, er ikke bare vanskelig å forstå, men også gjemmer seg godt under politisk korrekthet. Tross alt greide Deeyah Khan i sin kronikk det mesterstykke å forklare hvordan menn blir voldelige islamister uten nevne det islamistiske rammeverket.
Tilsynelatende er årsakene «rasisme» og manglende aksept av ulike former for «maskulinitet» i den vestlige verden.
Slike halvsannheter svelges ikke engang av tidligere islamister, slik som Maajid Nawaz, styrelederen for tenketanken Quilliam Foundation.
Islam trenger en verdensreform analog til den kristne reformasjonen
Helt eller delvis å ignorere den religiøse konteksten for radikalisering, og samtidig gi vestlig integreringspolitikk og kultur skyld i dannelsen av voldelige islamister er ikke bare surrealistisk, men også masokistisk.
Hvis vi bytter ut konteksten radikaliseringen foregår i, for eksempel med jainisme – en ytterst fredelig religion – ville vi ikke ende opp med martyrdom-søkende menn med en trang for å kaste homofile fra taktopper.
Det er også historieløst da det dikotomiske verdensbildet som kjennetegner islamisten har eksistert i beste velgående lenge før vesten hadde noe inngripen.
I et nøtteskall møter vi en forvridd middelaldervariant av kristendommen armert med moderne våpen og sosiale medier
Islam trenger en verdensreform analog til den kristne reformasjonen. Mangelen på dette er en av drivkreftene til at den konservative tankegangen fortsatt er utbredt. I et nøtteskall møter vi en forvridd middelaldervariant av kristendommen armert med moderne våpen og sosiale medier.
En slik realisering møtes med vantro og fornektelse av mange vestlige intellektuelle, men det skal ikke mer til enn å prate møysommelig med islamistene for å forstå den intrikate effekten av teologi.
Hvordan skal vi forstå Saudi-Arabia sitt nyeste bidrag i flyktningkrisen?
Ayaan Hirsi-Ali, som vokste opp i dette konservative landet, påpeker at fokuset i konservative islam og lovgivningen, sharia, er helt og holdent på livet etter døden.
Innenfor dette rammeverket er det forståelig hvorfor det burde være dødsstraff for å forlate islam, og likedan for utroskap, blasfemi og homoseksualitet. Det var jo tilsynelatende slik Allah ønsket det da vi kommuniserte med ham via engelen Gabriel og Muhammed.
Dette er heller ikke frynsetolkninger som IS står alene om – de juridiske likhetene til Saudi-Arabia er slående. Ingen av de fire store «mainstream» tolkningene av sharia i sunni-islam (shafi, maliki, hanbali og hanafi) er kompatible med menneskerettighetene.
Statsstøtten til trossamfunn som ikke slutter opp om menneskerettighetene bør kuttes
Hvis dette livet virkelig er springbrettet til Allahs paradis, så er det helt forståelig hvorfor moskeer er en essensiell vare til flyktningene som er på vei inn i en kultur som frister de til å tenke annerledes: På denne måten kan Saudi-Arabia verne det konservative og beskytte muslimers sjelelige fremtid.
Ingen menneskerettigheter, ingen statsstøtte
Utfordringen for oss blir å hjelpe de moderate kreftene, og Linda Alzaghari, i sin kronikk i Aftenposten i fjor, har noen gode forslag.
Kronikk: Vi må få et tydelig skille mellom politisk og religiøs islam
Statsstøtten til trossamfunn som ikke slutter opp om menneskerettighetene bør kuttes. Kritikk av religion er tabu, men det kan ikke stå i veien for å kritisere ideologi.
Twitter: @andreas_wahl
Si din mening og se hva andre mener — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
