Debatt

Kort sagt, torsdag 14. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Iran, Belgia og Larvik. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Belgiske politikere må si nei til å utveksle fanger med Iran

14. juli skal underhuset i det belgiske parlamentet behandle et forslag til en traktat om en fangeutvekslingsavtale med Iran. Forslaget går ut på å la dømte fanger fra Iran og Belgia sone i sine respektive hjemland. Det vekker reaksjoner verden over.

Hvis dette forslaget får flertall i parlamentet, kan det innebære at den iranske diplomaten Asadollah Asadi og tre andre medsammensvorne som er dømt for å planlegge et bombeangrep i Paris i 2018, slippes fri fra fengsel i Belgia og blir utlevert til Iran.

Angrepet de fire ble dømt for å planlegge, var rettet mot den iranske motstandsbevegelsen NCRIs årlige massemønstring. Dersom Assadi og hans medsammensvorne hadde lykkes med planen, ville flere hundre mennesker blitt drept eller skadet. Og nå kan belgiske politikere risikere at disse terroristene slippes fri.

Den iranske motstandsbevelgesen frykter nemlig at terroristene vil bli tatt imot som helter av iranske myndigheter, og at de ikke kommer til å tilbringe en eneste dag i fengsel.

Iranere over hele verden demonstrerer mot lovforslaget. Opposisjonspolitikere i det belgiske parlamentet protesterer. Organisasjonen International Committee In Search of Justice (ISJ), som jobber for frihet i Iran, ber det belgiske parlamentet si nei til avtalen.

Grunnen til at Belgia vurderer dette lovforslaget, er at de kan utveksle iranske fanger med flere europeiske borgere som i dag holdes som gisler i fengsler i Iran.

Men en slik utvekslingsavtale vil kun oppmuntre Iran til å ta flere europeiske borgere som gisler for å kunne bruke dem i politisk spill senere.

Sommeren 2021 deltok titusenvis eksiliranere og hundrevis politikere og parlamentarikere i et av verdens største Zoom-møter. Denne massemønstringen vil finne sted 23. juli også i år.

Der kommer vi til å be omverdenen om å avstå fra denne typen hestehandel. Iranere og politikere fra hele verden vil be omverden om å bidra til en demokratisk forandring i Iran ved å støtte den demokratiske motstandsbevegelsen med NCRI i spissen.

Beroz Omid, tannlege, Foreningen av iranske akademikere

Milica Javdan, statsviter, Foreningen av iranske akademikere


Vil alle i Larvik gjenoppta «Intercity»?

I Aftenposten 11. juli leste jeg et debattinnlegg som taler for å gjenoppta «Intercity» i Larvik. Det er signert av en rekke foreninger i byen og gir inntrykk av at alle Larviks innbyggere ønsker en ny jernbane for enhver pris. Dette stemmer ikke.

Forut for jernbaneprosjektets skrinleggelse var spørsmålet om ny stasjon et omdiskutert tema i Larvik. Arbeiderpartiet og Høyre ville rive deler av Larvik sentrum. Målet var endelig å kunne bygge en slags søreuropeisk riviera ut mot havet, samt å bygge en ny, trendy stasjon som hipstere kunne sykle til. Prisen? Rive en ukjent mengde med eldre bebyggelse i sentrum.

Men ville alle i Larvik dette?

I kommunevalget i 2019 fikk det nystartede partiet «BedreLarvik» hele 10,4 prosent av stemmene. De ville stoppe rivningsplanene og heller bygge ny stasjon på høyden ved Bøkeskogen. Det er lett utrolig at et nystartet parti får over 10 prosents oppslutning. Dette kan bare peke mot en holdning i befolkningen som går på tvers med politikernes ønsker.

Man kan spørre seg hvorfor de to bastionpartiene Arbeiderpartiet og Høyre var så ivrige på å gjennomføre riving. Etter valget la de egen særpolitikk til side og styrer nå kommunen sammen.

Larvik er uten tvil en by med utfordringer. Problemet er at man istedenfor å legge rasjonelle og langsiktige planer, nærmest krampaktig forsøker å finne raske svar.

Nå har man hengt seg opp i jernbanen og tenker at alle problemer vil løse seg bare den forsvinner. I innlegget omtales jernbanen som et «dødelig sår» for Larvik. Men hva med delene av byen de vil delvis destruere for å få det som de vil? De som taler for å endre byen radikalt , vet jo i grunn ingenting om hva som gjør en attraktiv by – de synser.

Hva med heller å invitere til byen en ekspert på byutvikling, f.eks. Leon Krier, og drøfte rasjonelle, forsiktige tiltak? Det finnes ingen verdi i å klage over at Larvik har fått det siste strået i et statssosialistisk gavedryss. Kanskje blir ikke Larvik en fullverdig pendlerforstad, men til gjengjeld noe bedre?

Öde S. Nerdrum, Larvikboer

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Økonomi
  3. Politikk